Øyvind Kråkås:

Stilling: Daglig leder i Havbrukspartner AS

Alder: 40 år.

Utdannelse: Master i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Oppvokst: Solund i Ytre Sogn.

Bosted: Bergen.

Familie: Gift og to barn på 4 og 2 år.

Daglig leder i rådgivningsselskapet Havbrukspartner AS, Øyvind Kråkås, er fra Eide i Solund kommune i Vestland.

Han kommer fra en stor familie og er eldst i en søskenflokk på fem. Og for den som måtte lure - Kråkås er fjernt i slekt med pådriveren og tidligere daglig leder i oppdrettsselskapet Sulefisk, Jostein Kråkås:

– Han var fetteren til min far. Jeg er ikke oppvokst i direkte familieforbindelse med Sulefisk, men det er fra det samme stedet jeg er. Derfor er navnet vårt del av Sulefisks historie. Det betydde mye for meg da jeg valgte bransje etter hvert, at jeg hadde denne tilknytningen til Sulefisk, daglig leder der, en slektning og ikke minst en god venn – Jostein Kråkås, sier Øyvind til IntraFish.

Det var takket være ham at Øyvind ble interessert i oppdrett.

– Det hjalp også på at jeg kunne se de positive ringvirkningene av en lokalbedrift i et lite samfunn som Solund. Jeg husker hvor mye jobb det var for dem den gangen for å få virksomheten opp og gå, og jeg har fulgt med selskapet siden den gang, forteller vår fredagsgjest.

– Norske media skriver mye om oppdrettslaks

Norsk oppdrettsnæring har utviklet seg enormt siden den spede starten for 50 år siden, og blir stadig mer profesjonalisert - likevel befinner næringa seg ofte i et negativt søkelys og mange vil hevde at den har en omdømmeutfordring.

– Tror du oppdrettsnæringens omdømme vil bli bedre fremover?

– Det håper jeg jo. Det er på en måte opp til næringen selv. Men det må vi ha et mål om i bransjen.

– Vil du si at næringens omdømme er bedre enn for 10 år siden?

– Det er vanskelig å svare på. Langt flere er interessert i å utdanne seg mot næringen innen akademia, fagskole og videregående. Der er det definitivt en større positiv interesse.

– Hvordan synes du norske medier fremstiller oppdrettsnæringen?

– Det varierer fra sak til sak. Jeg synes norske medier skriver mye om oppdrettslaks nå. Jeg forventer en annen fagkunnskap fra media i dag enn for 5–10 år siden da det var en mye smalere nisje. Der synes jeg vi har kommet en lang vei, det gjøres mye mer tungt journalistisk arbeid på oppdrettsnæringen i dag.

Hva som er Kråkås sitt hemmelige trikset for å oppnå et godt omdømme kan du lese mer om lenger nede i artikkelen.

Vurderte en karriere som akademiker

Først et lite tilbakeblikk - unge Kråkås flyttet fra heimbygda Eide til Bergen for å studere. Det gikk litt etter innfallsmetoden:

– Jeg var så uansvarlig at jeg begynte å studere ting jeg interesserte meg for uten å tenke på fremtidig inntekt eller karriere, sier han.

Først studerte han litteraturvitenskap, så tok han også grunnfag i historie, etterfulgt av delfag i sosiologi. Etter en pause studerte han samfunnsøkonomi.

– Jeg tok noen fag der også før jeg omsider hoppet over til å studere medievitenskap. Der tok jeg det jeg manglet for en bachelorgrad, som jeg senere bygget på til en mastergrad. Så jeg har tatt hele utdannelsen min på Nygårdshøyden i Bergen, sier Kråkås.

– Kunne du på et stadium se for deg å bli akademiker av yrke?

– Når man studerer lenge er jo det en tanke man gjør seg, ja. Medievitenskapen ble jo faget jeg vurderte mest. Det fanger mye av tidsånden, og er veldig samfunnsrelatert. Jeg tenkte absolutt tanken, men tålmodigheten min for å jobbe med små problemstillinger i lang tid er ikke god nok til at det ble en realitet.

– Hadde du noensinne ambisjoner om å jobbe i media?

– Det lå absolutt latent, men det var tilfeldig at jeg gikk rett på kommunikasjonsarbeid i stedet.

Øyvind Kråkås på Havbrukspartners splitter nye kontorer i Thormøhlens gate på Marineholmen i Bergen. Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Ble rekruttert til Salmon Group under masteroppgaven

Før Øyvind begynte med masteroppgaven i medievitenskap ble han med Jostein Kråkås på tur, hvor de diskuterte hva han ønsket å gjøre med karrieren sin. Jostein var også styreleder i Salmon Group på tidspunktet.

– Det endte opp med at jeg begynte å jobbe deltid i Salmon Group ved siden av mastergraden min. De hadde et behov, mente de, for å kommunisere bedre med media og samfunnet for øvrig. Det ble en allsidig og interessant jobb i en tid hvor både næringen og Salmon Group utviklet seg veldig. Jeg begynte der så tidlig som januar 2010.

Her fikk han et enormt nettverk i bransjen, og jobbet der i 7 år.

Mange har meninger om oppdrettsnæringen, men få har erfaringer

Øyvind kombinerte jobben som kommunikasjonsansvarlig i Salmon Group med arbeid på masteroppgaven. I den, undersøkte han omtalen av lakseoppdrett i norske medier.

– Noen av konklusjonene var at næringen var ganske passiv i media selv på den tiden. Aktørene svarte i beste fall når de ble kontaktet, men var lite delaktig i debatten. Det var rett og slett et fravær av bransjefolk i debatten. De ble for det meste representert av organisasjonene.

Øyvind legger til at selv da var oppdrett et tema som mange hadde sterke meninger om, uten at de nødvendigvis hadde forbindelser eller erfaringer med næringen. Debatten utspilte seg vanligvis ikke på et faglig og detaljert nivå i media.

– Har dette endret seg i dag?

– Tja, interessen har jo i hvert fall økt for lakseoppdrett. Flere ungdommer ønsker en jobb i her.

Tross dårlig vær, viser Kråkås frem utsikten fra bryggen utenfor Havbrukspartners kontorer. Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Dette er det hemmelige trikset til et godt omdømme

– Oppfatter du at oppdrettsnæringen har et omdømmeproblem?

– Man må først og fremst skille mellom mer håndfaste problemer, og det man kaller omdømmeproblem. Hva som er hva kan være litt utfordrende å se. Det avhenger litt av sammenhengen oppdrett diskuteres i. Men at oppdrettsnæringen har vært utsatt for massiv kritikk og en god del skepsis, er det ikke tvil om, svarer Øyvind.

Han viser til at næringen oppfyller en del kriterier som gjør at den vil sees på med et kritisk blikk:

– Enkelte er blitt rike rimelig fort, verdiene i bransjen har økt kjapt og volumene har vokst. Dette har gått fra være en upåaktet distriktsnæring, til en betydelig industri i løpet av 40–50 år. Og det er jo klart at det skaper et informasjonsbehov hos befolkningen.

At det er så få mennesker i befolkningen som har tilknyting til, eller selv driver med oppdrett, fører til at de fleste må danne seg et bilde av lakseoppdrett gjennom media og enkelte overfladiske debatter der, ifølge Kråkås.

Det hemmelige trikset for å oppnå et godt omdømme, har Øyvind også svar på:

– Det viktigste er å oppføre seg bra – man må gjøre seg fortjent til et godt omdømme. Et omdømmeproblem er ikke et rent kommunikasjonsproblem, men det er et problem som krever god kommunikasjon.

Dette er mennene som startet selskapet Havbrukspartner sammen. Fra venstre: Øyvind Kråkås, Arild Hagenes og Johnny Kjæmpenes. Foto: Privat.

Gikk fra bransjeorganisasjon til entreprenørskap

Kråkås startet rådgivningsselskapet Havbrukspartner AS i 2017 etter han gikk ut av Salmon Group. Så langt har erfaringen som entreprenør vært positiv.

– Vi må takke kundene våre som har stått for hele suksessen. Vi har flere aktører vi har jobbet mye med, som har involvert oss i interessante prosjekter. Vi blir stadig kontaktet fra aktører som trenger hjelp til det ene og det andre, og konseptet har vist seg levedyktig.

Han mener at det å starte for seg selv er noe alle burde oppleve i løpet av sitt liv. Det gir personer et innblikk i hva de produserer opp mot det de betales.

Siden oppstarten i 2017 har Kråkås ansatt to nye personer i selskapet.

– Vi har fått en bredde i det vi tilbyr som er gunstig for å tiltrekke oppdrag. Det har gjort at vi nå har ganske mye arbeid innen RAS og landbasert produksjon av blant annet settefisk.

– Hvordan blir dere påvirket av koronaviruspandemien?

– Vi har hatt hjemmekontor frem til nå. Vi lever jo av mye kundekontakt, og vi får ikke reise ut i særlig grad. Hverken for å diskutere nye oppgaver eller løse oppgaver vi allerede sto med. Det har nok satt oss litt tilbake økonomisk i 2020.

Øyvind Kråkås sitter og smugleser IntraFish på kontoret. Muligens som en siste forberedelse før han skriver sin første gjestekommentar? Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Nyeste tilskuddet blant IntraFish sine gjestekommentatorer

Øyvind sier at han er klar for vervet som ny gjesteskribent hos IntraFish.

– Jeg liker å skrive. Jeg ønsker å formidle for næringens del og min egen. IntraFish er jo et viktig bransjemedium, så det er jo en ære å få anledning til å skrive fast der. Jeg har hatt stor interesse av å lese gjestekommentarene så langt.

Han leter nå etter tema han vil ta opp, som ikke er blitt nevnt tidligere og er gjennomdiskuterte.

– Litt overlater jeg til tidsånden når fristene nærmer seg. Men det er jo nærliggende å skrive om ting jeg har jobbet mye med som politisk utvikling i bransjen, produksjonsområder, konsesjonsordninger og ting som påvirker den daglige driften.

– Kan vi regne med at gjestekommentarene vil skrives på nynorsk?

– Ja, det kan du ta for gitt! Det er merkelig at når folk blir provosert nok, så skjønner alle nynorsk, sier Kråkås med et smil.

Han er stolt over nynorskrøttene han har fra Solund, og skriver nynorsk til vanlig.

Bilde fra Eide i Solund kommune hvor Øyvind Kråkås er fra. Foto: Privat.

Ønsker å kjempe for et mangfold av aktører i oppdrettsnæringen

– Tror du det er et spørsmål om tid før de store oppdrettsselskapene spiser opp de små?

– Om man skal legge til grunn utviklingen de siste tiårene, så er det jo den retningen det går. Når ingen nye aktører kommer inn og det blir færre aktører som driver, blir det slik. Jeg tror det vil komme til et punkt hvor næringen består av færre aktører enn det som er gunstig for konkurranse, innovasjon og oppslutningen i folket.

– Hva gjør du på fritiden? Har du noen hobbyer eller interesser?

– Det blir ikke så mye tid til det, jeg har jo to små unger. Jeg bruker mest mulig av fritiden slik at de skal ha et aktivt liv. Det blir å komme seg litt ut i friluft og holde seg aktivt som blir fritiden. Alt av sosialt liv står jo på pause nå, grunnet koronaviruset.

Hva skal du gjøre til helgen?

– Jeg har egentlig tenkt å rydde og fikse litt i huset. Når har det vært fint vær i Bergen i det siste og da har det ikke vært særlig fristende å styre med husarbeid.