Torgeir Torgersen tegnet fiskebåter som syvåring. Nå designer han oppdretts-konstruksjoner på nesten 400 meter

Havfarmen, Hydra og Fjordmax. For dem som har peiling på utviklingskonsesjoner og -prosjekter innen oppdrett, er dette trolig velkjente navn.

Felles for alle tre er at de er store konstruksjoner som skal holde flere tusen tonn oppdrettslaks. Hvordan de fungerer, vet Torgeir Torgersen mye om. Siden 2017 har han vært prosjektleder for de store akvakulturprosjektene.

– Vi tegner alt fra fiskebåter ned i elleve meter til Havfarmen som er 385 meter. Det er ikke mange som har en slik bredde, sier Torgersen.

Designeren sier overgangen fra Rolls-Royce har ført med seg mye nytt rent faglig, men at prosjektlederbiten er lik. Verftene rundt om i verden er de samme som han har jobbet med tidligere.

– Det er egentlig fiskevelferd som er den store forskjellen, sier han.

Alltid vært interessert i havet

Dyrøya er en drøyt femti kvadratkilometer stor øy i Midt-Troms som i 2015 hadde et folketall på 176. Den lille øyen fikk fastlandsforbindelse gjennom Dyrøybrua i 1994.

Her vokste Torgeir Torgersen (50) opp på en nedlagt gård.

– Interessen for havet har vært der fra jeg var bitte liten. Jeg skulle selvfølgelig bli fisker, forteller Torgersen.

Fra han var 15 år var Torgersen litt til og fra på fiskebåt. Rundt tyveårsalderen var han også innom trål, men Torgersen ble aldri fisker. Det var noe annet han drev med som syv-åtteåring som lå mye nærmere det som skulle bli hans karriere.

– Jeg tegnet mye fiskebåter, og det har jeg jo fortsatt med.

– Et vellykket valg

Torgersen tok først en maskiningeniørgrad i Göteborg, så tok han en sivilingeniørutdanning innen skipsdesign og -struktur i Newcastle.

– Det var jobbmulighetene som gjorde det. Jeg vurderte flydesign, men det er få arbeidsplasser innen det i Norge, som er mer maritimt rettet, sier Torgersen.

Etter utdanningen jobbet han et års tid innen olje og gass i Stavanger, før han ble ansatt som strukturingeniør og senere designer for offshoreskip i Rolls-Royce Marine. Der ble han værende i nesten 18 år.

Torgersen, konen og barna, som nå er 14, 19, 22 og 25 år gamle, hadde da basen sin i Ulsteinvik, frem til 2016.

– Det hadde vært nedgang i olje og gass og offshorenæringen, som jeg var en del av. Jeg fryktet ikke for stillingen min, men jeg kunne se en ny næring som hadde veldig stor vekst. Det gjaldt både fiskeri og oppdrett, så det føltes riktig å gå inn i det, sier Torgersen.

Da muligheten bød seg, flyttet Torgersen nordover igjen til Harstad, noen mil sørvest for Dyrøya. Der startet han i stillingen som designsjef i NSK Ship design, selskapet som har designet Havfarmen 1 og 2, Hydra og Fjordmax, i tillegg til skip for fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Konen, barna og moren hans flyttet etter til Harstad året etter.

– Det var et vellykket valg å gå inn i denne næringen, og det var et vellykket valg å flytte. Konen er fra Senja og vi har familie her, sier Torgersen.

Helt nye metoder

Tidligere nevnte Havfarmen og Hydra tilhører Nordlaks, mens Fjordmax tilhører Salaks.

– De har mye kompetanse på fiskehelse, og det er ikke tvil om at fiskehelse er det som har mest gjennomslag når det skal gjøres prioriteringer i prosjekter, sier Torgersen.

Hydra fikk NSK Ship Design tilgang til etter at Nordlaks kjøpte Hydra Salmon Company. Der har jobben deres vært å utvikle konseptet til et byggbart prosjekt. Planen er at stålkutting starter i sommer, og at «produksjonstanken» skal fraktes fra Tyrkia til Norge i 2024.

Havfarm 1, en stasjonær konstruksjon i eksponert område, er prosjektet som har kommet lengst. Der er tredjegenerasjon fisk satt ut.

– Det er et spesielt teknologisk og veldig nyskapende prosjekt. Borerigger blir ansett som krevende strukturelt, men Havfarmen går langt utenpå. Vi har laget analysemetoder som ikke er brukt tidligere, sier Torgersen.

Havfarm 2, som er en mer dynamisk konstruksjon, er ferdig designet, men er satt på vent til lokasjon er avklart.

Lange horisonter

Tid er en sentral faktor i disse store akvakulturprosjektene, for de tar mye av det. Arbeidet med Havfram 1 ble startet i 2015, og den kom i drift i 2020. Arbeidet med Fjordmax startet året etter.

– Der er det ikke skrevet kontrakt om bygging enda, så det viser hvor lange disse prosjektene er. Det tar fort fem år fra første strek er satt på tegning til vi har prosjekter vi er sikre på at kan leveres til verft og få bygget, sier Torgersen

Mye handler om regelutvikling, og definisjoner av hvilke regler som skal brukes.

– Vi har hatt et tett samarbeid med DNV, som lager klasseregler og notasjoner spesifikt for havbruk. Så diskuteres det om de er egnet for alle områder, eller om det er spesielle områder de er spesielt godt egnet. På andre områder kan erfaringer fra båt eller konvensjonelt oppdrett brukes. Vi må hente det beste fra verdenene vi er i, og det er enorm bredde i hva som kan bli godkjent, sier Torgersen.

Torgersen beskriver arbeidshverdagen som variert. Det er mye møteaktivitet med kundemøter, salgsarbeid og konkret utviklingsarbeid.

– Man prøver å være kreativ og utviklingsrettet. Spørsmålene er ofte hva som blir trendene og behovene videre, sier Torgersen.

NSK Ship Design har om lag femti ansatte. Hovedkontoret ligger i Harstad, men selskapet har også et kontor i Trondheim.

– Det har vært en betydelig vekst i Harstad de siste årene, og det er veldig kjekt. Vi har vært relativt heldige og fått ansatt nyutdannede som blir her over tid. Det viktige er rammene rundt, og at det blir en fornuftig hverdag for den ansatte og deres partner, sier Torgersen.

Selskapet jobber også innen konsulentvirksomhet, ombygginger og som godkjenningsorgan på vegne av Sjøfartsdirektoratet.

– Det er et paradoks

NSK Ship Design er en stor aktør innen utviklingskonsesjoner.

– Når alle ankeprosesser er ferdige, så er vi vel involvert i rundt 30 prosent av alle konsesjoner med opphav i utviklingskonsesjonsordnignen. Totalt er det i overkant av 30 konsesjoner i Havfram 1 og 2, Hydra og Fjordmax, sier Torgersen.

Store selskaper som Salmar og Aker har også gått i gang med offshore oppdrett, men Torgersen vil ikke kalle dem konkurrenter.

– Det er jo helt klart sterke miljøer som jobber med det samme, men jeg vil være forsiktig med å kalle dem konkurrenter. Man vet aldri når det kan bli nyttig å samarbeide, sier Torgersen.

Designeren sier selskapet han jobber i utelukkende har kjørt prosjekter med lang levetid, som kan forsvare investeringene.

– Vi har hatt oppdragsgivere som har turt å satse på de store prosjektene. Jeg er takknemlig for at mange av disse prosjektene er initiert av private aktører med lokalt eierskap, sier Torgersen, og legger til:

– Det er et paradoks, men for oss er det positivt. I utviklingskonsesjonsordningen er de største løftene gjort av privateide selskaper. Det mener jeg tydeliggjør viktigheten av lokalt og privat eierskap. Det har vært en vilje til å realisere store prosjekter i selskaper som er relativt små. De er raske til å snu seg og tar vare på fiskehelse.

Salaks sin Fjordmax har fått en lokalitet, men det er ikke tatt en beslutning om bygging.

– Vi har plan om å drive frem prosjektet. Men det er et ganske stort prosjekt for oss som er et mindre selskap. Vi ser behov for å bygge opp likviditet, sa daglig leder Odd Bekkeli til IntraFish i slutten av mai.

Høye byggekostnader skaper utfordringer for utviklingsprosjekter: – Det er mye stål

Les mer

Til havs, ikke til lands

Selv om de store prosjektene tar tid og er kostbare, tror Torgersen at det vil bli flere slike prosjekter fremover, både i Norge og ellers i verden.

– Jeg har vært litt og reist i Australia og New Zealand, og der peker myndighetene, forskningsinstitusjonene og oppdrettere nesten utelukkende på mer eksponerte havområder. Det er litt spesielt at nesten ingen tror veksten vil komme på land i den delen av verden, sier Torgersen, som legger til at det er Norge det ofte ses til for store havbruksprosjekter.

– Hva ville du gjort om du var fiskeri- og havminister for en dag?

– Da ville jeg skapt vekst i oppdrettsnæringen gjennom teknologien i eksponert havbruk i større grad enn det som gjøres i dag. Det finnes mange gunstige områder i Norge, men det blir nok ikke brukt om det ikke blir lagt mer til rette. Det trengs ikke billige konsesjoner, men konsesjoner for de farvann som er eksponerte. Det ville kunnet øke produksjonen i Norge mye, sier Torgersen.

– Så ærlig skal jeg være

På fritiden bruker Torgersen og familien fremdeles mye tid på Dyrøya. Jakt og fiske, som det finnes mange muligheter for på øyen, er blant interessene til Torgersen. Det går mye i kveitefiske, der rekorden er 47 kilo.

En times overfart i hurtigbåt tar familien til øyen, hvor de har et sommerhus. Samme tiden tar det til familiens hytte i Skrolsvika på Senja.

– Jeg er en stor Nord-Norge-fan, og totalt inhabil, men det er stort sett her vi bruker feriene. Så er det litt disputt i hjemmet om det er rett, så ærlig skal jeg være.