Sletmos uttalelse om en svært godt posisjonert bransje for de neste ti år, falt foran 250 Bodø-studenter i forbindelse med arrangementet Havets Døgn i forrige uke. Og det kommer ikke fra noen hvemsom helst:
Dag Sletmo sitter nær toppen i verdens største sjømatbank. Han har fulgt laksenæringa i mange år. Tidligere var han direktør i Cermaq, som er én av verdens største lakseprodusenter. Og analysesjef og partner i meglerhuset ABG Sundal Collier.
«Mulighetenes næring» var tema for årets utgave av studentkonferansen. Havets Døgn er også blitt en karrieredag der studentene får presentere seg for aktører i bransjen og vice versa.
– Hvis jeg var jobbsøkende student, ville jeg se etter disse tingene: Trygg jobb, god betaling, hyggelige kolleger, bærekraftig framtid, spennende yrke, innovativ bransje og ei næring med uløste oppgaver, sa han.
Sletmos optimisme blir fullt ut delt av finansanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux, som er ett av Europas største meglerhus.
– Laksemarkedet kommer til å bli sterkt de neste årene. Jeg er én av meglerne med de høyeste prisestimatene. Min prognose er en snittpris på 61 kroner kiloen til neste år. Så vil den stige jevnt og trutt til 67 kroner i 2027. Årsaken er stigende etterspørsel kombinert med fortsatt ganske begrenset alternativ teknologi. Det vil være fordelaktig for prisbildet, sier han til IntraFish.
Trygg jobb
Dag Sletmo tok utgangspunkt i at laksenæringa svinger mye når han snakket til Bodø-studentene; den er som en berg-og-dal-bane.
– Underveis kan det oppleves som skummelt, men erfaring viser at den ender opp der den startet. Havbruk kan faktisk oppleves som mer risikabelt enn hva den egentlig er, sa han og sammenliknet med bransjer som for eksempel finans:
– Kontrasten til en svingende bransje kan være å plukke penger framfor en dampveivals. Det går greit inntil du snubler for da blir det katastrofe.
Sletmo viste til begrepet «inngangsbarrierer» som studentene kjenner fra pensum. Laks har en attraktiv bransjestruktur. Det er vanskelig å komme seg inn fordi man trenger lisenser, som enten staten deler ut eller som man kan kjøpe til en dyr penge. For nye aktører er ikke det lett.
– Dere er kanskje ikke like kjent med begrepet «utgangsbarrierer», sa han og viste til et klassisk eksempel som er shipping.
Når konjunkturene er gode, kjøper et rederi for mange båter. Så skifter de finansielle vindene, ratene faller og konkurs er et faktum. Ny aktører får nye båter på billigsalg og begynner å bygge seg opp.
– Når lakseprisene er lave, setter oppdretterne færre smolt i sjøen. Utbudet faller, og prisene går igjen oppover. Nedturen tar fra ett og et halvt til to år. I shipping tar nedturene kanskje 20 år.
Han kalte sjømat en motsyklisk bransje i Norge, sammenliknet med øvrig næringsliv.
God lønn
Sletmo sa at han ikke har sett god statistikk på lønnsnivået i havbruksnæringa, men selskapene har god lønnsevne. Han viste plansjer over sysselsetting og verdiskaping der pilene bare peiker oppover. Forskningsinstitusjonen Sintefs tall viser at antallet årsverk er opp fra drøyt 15.000 i 2004 til rundt 40.000 i 2019.
– Verdiskapingen per arbeidsplass står i en særstilling i Norge, med unntak for olje og gass, påpekte han.
Lønnsomheten per ansatt i havbruk er rundt 4 millioner kroner mot et snitt på rundt 1 million for landet for øvrig. Innen olje har snittet ligget på rundt 10 millioner kroner.
– Men olje er ingen fornybar ressurs. Formuen flyttes fra bunnen av Nordsjøen og inn i Oljefondet. Sjømat derimot er en evighetsmaskin, hvis vi forvalter på riktig måte, sa han.
Hyggelige folk
Senioranalytikeren sa at det naturligvis er vanskelig å måle hvor hyggelige menneskene er i en bransje sammenliknet med andre.
– Men min opplevelse er at laksebransjen er spesiell. Det er fortsatt ei næring preget av gründerånd. Folk er mindre striglede, mindre sjølhøytidelige og mer fargerike. Dynamiske og flinke, ja, men uformelle. Det skaper et mer hyggelig arbeidsmiljø, noe som er verdt å ta med i regnestykket når man skal ut i arbeidslivet, sa han.
Bærekraftig
Sletmo minnet om at minst én tredel av verdens klimautslipp er knyttet til matproduksjon, samtidig som verdens befolkning øker og behovet for mer mat likeså.
Verdens rikeste person, Bill Gates, sier at vi trenger å produsere mye mer mat enn vi gjør i dag, men hvis vi fortsetter å produsere den med de samme metodene som vi bruker nå, vil det bety en katastrofe for klimaet. Når vi må øke matproduksjonen for å fø 10 milliarder mennesker, vil klimagassutslippene fra bransjen øke med to tredeler hvis vi fortsetter å bruke samme teknologi som i dag.
– Oppdrett er en del av løsningen. Mer mat må produseres i sjø. Så enkelt er det, sa Sletmo.
Spennende
Han poengterte at oppdrett nå skjer over hele verden, men at Norge står i sentrum. Norge er motoren for utvikling av ny teknologi.
Sletmo viste til professor og samfunnsøkonom Torger Reve som har sagt: «Havbruksnæringen er unik i norsk sammenheng fordi det er en sektor hvor vi faktisk er verdensledende på forskningsbasert kunnskapsproduksjon og innovasjon. Andre konkurranseutsatte sektorer i Norge bruker i større grad kunnskap og innovasjoner fra andre land.»
– Oppdrett er spennende. Det er en bransje der det skjer noe hele tida, på alle felt. Laks er dessuten ferskvare som må ut i markedene over hele verden, uansett hva som skjer, sa Sletmo.
Innovasjon
Og han skrøt av at oppdrett er en innovativ bransje.
– Avansert teknologi danner grunnlaget for hvordan vi produserer norsk laks. Og denne teknologien er i drivende utvikling. Her skjer det fortsatt innovasjon. Problemer må og blir løst, sa Sletmo.
Han sammenliknet med oljebransjen der kundene vil ha det samme som de bestilte sist, men til en billigere penge.
Mange uløste oppgaver
Sletmo ramset opp utfordringer som IntraFishs faste lesere bare kjenner altfor godt.
– Jeg forstår at studiet havbruksdrift og ledelse ved Nord universitet egentlig består av mange fag og disipliner. Det er bra. Husk at breddekompetanse vil bli stadig viktigere, sa han og skisserte hva studentene kan få av oppgaver når de kommer ut i arbeidslivet.
– Hittil har alle i laksebransjen hatt samme strategi, nemlig å produsere så mye som mulig så billig som mulig, og med samme teknologi. Det har vært et maratonløp. Nå ser vi at mange ulike teknologier er i emning. Spillereglene vil endre seg framover. Vi vet ennå ikke hvilke strategier som vil vinne i ei næring i stadig fornyelse. Så behovet for dere blir bare større og større. Og mulighetene bare flere og enda mer spennende, sa han.
Les også
_________________________________________________________________________________________________
Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned!
