Navneendringen skyldes at bransjeorganisasjonen omfatter hele verdikjeden og ikke bare oppdrettsdelen, heter det i en pressemelding.
– Dette er en naturlig utvikling. Vi representerer mennesker og selskaper på tvers av hele næringa, sier administrerende direktør Tavish Scott i Salmon Scotland, ifølge intrafish.com.
Navneendringen ledsages av ny logo med en laks i rødrosa laksefarge, skotsk flagg og skotske blåhvite farger.
Brexit
– Skyldes navneendringen også brexit og at Storbritannia ikke lenger tillater produsentorganisasjoner (PO’er) slik som EU definerer dem?
– Nei, brexit var ikke grunnen til å endre navn. Det handler om å vise at vi representerer hele bredden i laksenæringa. Vi kunne ha beholdt navnet SSPO etter brexit, men vi valgte å endre det nettopp for å poengtere bredden. Sjøl om det var noen fordeler med å forbli en PO i Europa, har brexit slettet dem, men dette er altså ikke årsaken til navneendringen, skriver Tavish Scott i en epost til intrafish.no.
Gammel debatt i Norge
Rundt 2004–2005 var det snakk om at også norsk laksenæringa skulle omorganiseres etter EUs PO-modell. I IntraFishs norske arkiv får du nesten 100 treff på ordet «produsentorganisasjon».
PO'er er EUs måte å organisere fiskeri og jordbruk på for å unngå overproduksjon. En PO er en privat organisasjon som i prinsippet kan regulere produksjonen, eventuelt innføre bindende produksjonsbegrensende tiltak for ei hel næring, etter fullmakter fra myndighetene. En PO er det eneste lovlige redskap som finnes i EU for å diskutere og iverksette produksjonsreguleringer. I andre næringer enn fiskeri og jordbruk er slike reguleringer forbudt ut fra hensynet til Unionens grunnlov som blant annet er basert på fri konkurranse.
Alternativ løsning
I april 2004 sa styreleder Lisbeth Berg-Hansen i bransjeorganisasjonen FHL-Havbruk (nå Sjømat Norge) følgende til IntraFish:
– Før eller seinere blir norsk laksenæring organisert i produsentorganisasjoner. Poenget er imidlertid hvilket innhold en slik organisasjon skal få.
Berg-Hansen ble seinere fiskeriminister.
Løsningen for Norge ble ikke PO’er, men en annen ordning som setter tak for produksjonen (MTB). Offisielt i Norge er ikke begrunnelsen handelspolitisk, men lakselus. Når luseproblemet er løst, kan produksjonen slippes fri, kanskje.
Men gjennom 20 år beskyldte konkurrerende oppdrettere i EU, det vil si i Skottland og Irland, nordmennene blant annet for overproduksjon av laks. EU innførte forskjellige strafferegimer og Norge klaget saken inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO) og vant i 2006. Siden da er straffetiltakene avviklet, nesten hele den skotske laksenæringa oppkjøpt av norske selskaper og Skottland ute av EU.
Men før det var diskusjonen hard.
Samvirketanken
IntraFish refererte i juli 2003 uttalelser fra Constatin Vamvakas som ledet oppdrettskontoret i EU-kommisjonens generaldirektorat for fisk (nå DG Mare). Han besøkte da Skottland og lokale oppdrettere.
– Oppdretterne må samarbeide mer og bedre i markedet for å balansere ut supermarkedkjedenes sterke kjøpekraft. Oppdretterne er for individualistiske, sa Vamvakas, som var en sterk tilhenger av samvirketanken. Han mente at oppdretternes individuelle væremåte kunne bidra til ubalanse i markedene.
– Vi i DG Fish mener det aller viktigste næringa kan gjøre framover, er å utvikle sterke salgsorganisasjoner og produsentorganisasjoner, eller PO'er. Dette er viktige virkemidler for å motvirke prisfall samtidig som det kan kompensere for mangel på kapital i små oppdrettsselskap, sa han til IntraFish.
