Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn viser vesentlig mangel på kunnskap når det gjelder sjølaksefiske og villaks generelt når han uttaler seg, og har ikke brydd seg med å undersøke fakta før han har lagt seg flat for norske laksebaroner og Norske Lakseelvers kampanje mot sjølaksefiskerne. Resultatet er at verdiskaping for mangfoldige millioner går tapt for fiskerne og at vanlige folk ikke får tilgang til villaks i butikken.
For det første: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har i årevis påpekt at laksefisket er bærekraftig. For det andre har vi aldri hatt så høy gytebestand i elvene som nå, takket være en solid og grundig forvaltning og det med sjølaksefisket inkludert. Dersom en politiker gir så sterke føringer som Rotevatn har gjort, blir VRLs råd skrevet med påholden penn. Føringen som Rotevatn har gitt, er at dersom «minst en av fiskene i de små og sårbare bestandene står i fare for å bli fisket, en eller annen gang de neste fem år, må det frarådes». Det sier seg selv at rådet må bli å forby sjølaksefisket. Er dette rådet da Rotevatns politiske agenda, eller VRLs faglige råd?
Ikke midler til forskning på sjølaksefisket
For det andre: Begrepet «blandede bestand» gir inntrykk av at det er fri flyt i havet og fest blant laksebestandene helt til sjølaksefiskeren setter en stopper for festen. Det er helt feil. Til tross for omfattende forskning på laks i Norge, har hverken Rotevatn eller andre statsråder satt av midler til forskning på sjølaksefisket.
Vi truer ikke disse bestandene på en måte som skulle tilsi totalforbud. Blanda fiske pågår dessuten også i elvene og i all annen beskatning av fisk i havet. Rotevatn tror jeg har misforstått begrepet «små og sårbare bestander», som om jeg er kunnskapsløs. Våre undersøkelser viser at det som kjennetegner fiskene i de sårbare, mindre bestandene, er at de også er mindre enn den laksen vi fisker på. Dessuten er deres genetiske relasjon til de større bestandene uklar, mest sannsynlig er de en del av en metapopulasjon (større bestand). Maskevidden i sjølaksefisket hindrer dessuten at laks under 1,5 kilo fanges i nota. Før Rotevatn innførte forbudet burde han satt seg bedre inn i hva sjølaksefisket går ut på. Vi etterlyser forskning om genetisk opphav i sjølaksefisket. Da ville man ha en «baseline» å evaluere etter, noe Rotevatn nå ikke har.
– Næringa ble ikke hørt
For det tredje: Alle statsråder synes sikkert at deres egen portefølje er viktigst, inkludert Klima- og miljøministeren. Kanskje spesielt derfor har staten en egen utredningsinstruks som skal gjelde for alle tiltak. Den krever kost-nytte undersøkelser og at alle interesser blir hørt.
Ingen av høringsuttalelsene som representerte næringen, og som gikk mot forbudet, ble hørt. Forbudet vil gi et omfattende tap i verdiskaping som rammer den enkelte yrkesfisker og salgsleddet. Rotevatn har ikke gjennomført en slik analyse og det er brudd på instruksen. Her vektlegges «rekreasjonsverdien» for fritidsfiskerne framfor verdiskapingen hos sjølaksefiskerne.
For det fjerde: Et forbud som skal gjelde i ett år, for deretter å evalueres, viser hvor usaklig dette er. I pressemeldingen står det at
«Miljødirektoratet skal evaluere effekten av reguleringane etter eit år for å sjå om dei er egna til å oppfylle føremålet i KLD si føring, og om dei opprettheld ein viss balanse mellom fisket i vassdrag og sjø».
Rotevatn har nå som nevnt ingen «baseline» for å kunne evaluere effekten. Vi krever at det først gjennomføres analyser av bestandene som inngår i sjølaksefisket. Naturlige variasjoner i innsig innebærer dessuten at man ikke vil kunne evaluere eventuelle endringer i innsig etter kun ett år. Og aller mest usaklig: Vi ser ikke poenget med å bruke offentlige midler på å evaluere om forbudet «opprettholdt en viss balanse mellom fisket i vassdrag og sjø» når sjølaksefisket ble forbudt langs hele kysten. Forbudet fører jo i seg selv til en total kollaps i denne balansen.
Norske sjølaksefiskere støtter ethvert tiltak som kan bidra til å sikre et bærekraftig ressursuttak og ei rettferdig fordeling av ressursen. Forbudet mot sjølaksefisket må trekkes tilbake og grunnarbeidet må gjøres i forkant, i henhold til de regler som gjelder for statlige tiltak, selv i et valgår.
