I dag fikk statsråd Jon-Ivar Nygård overlevert to nye rapporter som vurderer de store samferdselsplanene nord i landet. Blant annet konkluderer Jernbanedirektoratet med at Nord-Norge-banen er for dyr å til å bli realisert. Ideen har vært å forlenge Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø, noe ikke minst sjømatnæringen har vært en ivrig forkjemper for.

To rapporter

De to KVU-rapportene (konseptvalgutredning), som ble presentert onsdag formiddag, sier noe om det totale behovet og planene i nord.

For norsk sjømatnæring er det som endelig vedtas svært viktig, siden fisken utgjør den viktigste varetransporten fra nord til sør.

Hovedparten av norsk lakse- og hvitfiskproduksjon skjer nemlig i de tre nordligste fylkene våre, men det er ikke i Tromsø eller i Bodø dette skjer.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskeribladet, Intrafish.no og Kystens Næringsliv.

Verdiskapingen skjer ytterst på kysten, som på Senja, Båtsfjord, Myre og på Lovund. Områder som historisk er blitt nedprioritert i utallige samferdselsprosjekt. Veiene i disse områdene holder ikke mål.

Heldigvis ser det ut som den ene nye KVU-rapporten nettopp tar på alvor hvilke behov næringslivet i nord har. Derfor er de skisserte tiltakene et skritt på riktig retning, og må få betydning for de neste Nasjonale transportplanene som skal lages.

Dette foreslår KVU Nord-Norge om vei, bane, havner og fly:

  • Styrke øst-vest korridorer i Nord-Norge
  • Utbedring av E10 Bjørnfjell og grenseoverganger mot Finland
  • Dobbeltspor på Ofotbanen
  • Elektrifisering av Nordlandsbanen
  • Utbedring av fiskerihavner
  • Billigere flybilletter i nord
  • På sikt se på bygging en fergefri E6 i Nordland.

Utredningen avdekker behov for en opprustning på over 100 milliarder kroner for at veinettet, luftfarten, sjøfart og jernbanen skal være i stand til å håndtere ulike behov frem mot 2060. Dette er områder som må prioriteres fremfor jernbanesatsingen i nord.

Slutt for jernbane

Jernbanedirektoratet konkluderer altså med at Nord-Norge banen vil koste nærmere 300 milliarder kroner, noe som er uhorvelig mye penger. Å bruke så mye penger på et slikt prestisjeprosjekt er uklokt, ikke minst når vi vet hvor store samferdselsbehov det er andre steder i regionen.

Og da har vi ikke engang nevnt miljøkostnadene, og ifølge Jernbanedirektorartet vil banen aldri klare å betale ned klimakostnadene. Det er også dessuten store arealkonflikter.

En annet viktig poeng er at befolkningsgrunnlaget langs denne strekningen er minimal, slik at grunnlaget for en slik bane ikke er til stede. Noe annet er at en slik storsatsing vil føre til en voldsom omprioritering i de kommende Nasjonale transportplanene (NTP). Konsekvensene vil bli dramatisk, ikke minst for sjømatnæringen.

Ingen utømmelige kasse

Det er nemlig ikke lenger slik at samferdselspengekassen er utømmelig, og velger en å bruke penger på de største prestisjeprosjektene, er det lite penger igjen til andre minst like viktige prosjekter.

Fra før vet vi at fylkesveiene har et etterslep på mellom 86-93 milliarder kroner. Det vil si det trengs svært mye asfalt for å fylle hullene i Distrikts-Norge. I tillegg kommer nødvendige utbedringer av ras- og skredsikring på de 44.000 kilometerne av fylkesvei.

Når vi samtidig vet at alle landets fylker i fjor brukte 13,6 milliarder kroner på drift og vedlikehold av disse veiene, betyr det at etterslepet bare vil øke. Nordland og Troms og Finnmark brukte 2,1 milliarder av disse kronene, men har samtidig et etterslep på 20,7 milliarder kroner, ifølge SSB.

Politisk bom

Jernbane-prosjektet er frontet av en rekke markante politikere fra nord, og Senterpartiet, SV og Frp har til og med vedtatt av jernbanene må realiseres, og at den må holdes utenfor den nasjonale transportplanen.

Arbeiderpartiet har ikke støttet et slikt initiativ, og håper at Nord-Norge-politikerne innser galskapen når de nå får det totale regnestykket på bordet.

Å bygge landet er å bruke pengene der folket bor. En må bruke penger der næring drives, og på den måten sikre at verdiskapingen langs kysten kan øke.

Jernbanepengene bør heller brukes på Ofotbanen og Nordlandsbanen, slik også Jernbanedirektoratet også foreslår. Å bruke nærmere 300 milliarder kroner på et jernbaneprosjekt er direkte uklokt. Like uklokt som å bruke 50 milliarder på prestisjeprosjektet Hordfast i Vestland fylke. Det må bli slutt på slike prestisjeprosjekter, og heller sørge for at veien er gode der folk bor og der næring drives.