Jeg må innledningsvis presisere at jeg er inhabil når det gjelder trafikklysordningen i akvakulturnæringen. Jeg har siden ordningen ble introdusert i 2017 arbeidet for oppdretterne i PO 3 og PO 4 med oppgaven å rette et kritisk lys på trafikklysreguleringen.
Vi står nå overfor den tredje runden med kapasitetsjusteringer i akvakulturnæringen på grunnlag av trafikklysordningen. Justeringene skjer hvert annet år. Vedtakene knyttet til kapasitetsjusteringene for 2022 og 2023 skjer antagelig i februar 2022. Da vil Nærings- og fiskeridepartementet sette de såkalte trafikklysene – og i tillegg gi forskrift om eventuelt nedtrekk i røde områder og om fordeling av vekst og auksjoner m.v. i grønne områder.
Skrevet av oppdretter Alice Øksheim i Edelfarm. Hun er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: seniorrådgiver i DNB Seafood, Dag Sletmo, Atle Eide – styreleder i Salmar Aker Ocean, Stine Akselsen i Sjømat Norge, advokat Halfdan Mellbye i firmaet Sands., Annichen Kongsvik Sæteren hos Nordisk institutt for sjørett, økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Saksbehandlingen knyttet til kapasitetsjusteringene i 2022 har vært ulik den som er gjennomført tidligere år. Som tidligere er det en rapport utarbeidet av en gruppe forskere (Ekspertgruppen) som er det faglige grunnlaget for trafikklysene. Denne rapporten er tidligere år holdt hemmelig inntil departementet traff sitt trafikklysvedtak. Etter press fra oppdretterne ble imidlertid denne rapporten i år publisert i november, og det er også gjennomført et dialogmøte og en høring etter publiseringen.
Det skal så utarbeides en endelig rapport fra Styringsgruppen – som er en mindre gruppe forskere som vurderer Ekspertgruppens arbeid. Det innebærer at departementet nå på en helt annen måte får presentert den usikkerhet og uenighet som eksisterer rundt det faglige grunnlaget for trafikklysene. I tillegg har det nå kommet en internasjonal evaluering som stiller grunnleggende spørsmål ved trafikklyssystemet og Ekspertgruppens arbeid, og som gir omfattende anbefalinger til forbedring av arbeidet.
Kjenner seg ikke igjen
Mange vil antagelig oppfatte motstanden mot produksjonsreduksjoner hos oppdretterne på Vestlandet som en forutsigbar reaksjon ut fra egne næringsinteresser. Dette er imidlertid også en motstand som er basert på at oppdretterne ikke kjenner seg igjen i det faglige grunnlaget for nedtrekket. Oppdretterne har engasjert kompetente faglige ressurser for å trenge inn i Ekspertgruppens vurderinger, og når motstanden mot systemet er så sterk blant vestlandsoppretterne, skyldes det også at egne fagfolk har stilt spørsmål ved hovedkonklusjonene til Ekspertgruppen.
De faglige spørsmålene knyttet til trafikklyssystemet er mange og vanskelige, og usikkerheten i de faglige konklusjonene er store. Det er også noen overordnede spørsmål som står sentralt. Det gjøres et omfattende arbeid med å vurdere bestandsutviklingen hos villaksen, og det har vært en positiv utvikling av villaksbestandene på Vestlandet de siste ti årene. I oppdrettsanleggene har biomassen økt, mens oppdretterne har lykkes i å redusere mengden lus på fisken i anleggene. Rapportene fra Ekspertgruppen, og tidligere tilsvarende vurderinger, har hevdet at det er en stor dødelighet blant utvandrende villakssmolt på grunn av lus fra oppdrettsanleggene. Det er derfor vanskelig å få Ekspertgruppens konklusjoner til å stemme med den utviklingen man faktisk ser i villaksbestandene.
Trengs en rekke tiltak
Av samme grunn er det også vanskelig å se at en reduksjon i biomassen i oppdrettsanleggene er nødvendig. I og med at man ikke ser noen sammenheng mellom vekst i oppdrettsnæringen og utvikling i villaksbestandene, er det liten grunn til å tro at en reduksjon i næringen vil hjelpe villaksen. En reduksjon av produksjonen vil antagelig medføre at verdiskapingen i næringen svekkes, og viktige distriktsarbeidsplasser forsvinner, uten at man oppnår noe som helst.
På den annen side er villaksen nylig rødlistet, uten at det har noen sammenheng med trafikklyssystemet. Det trengs derfor en rekke tiltak for å styrke bestandene. Forvaltningen av villaksen er et komplisert miljøreguleringsprosjekt. Slikt arbeid krever at man fortløpende samler og evaluerer ny kunnskap og bruker kunnskapen til stadig forbedrede tiltak. Dessverre har trafikklyssystemet foreløpig vært et prosjekt der man tviholder på en metodikk som ikke synes å fungere. Høringsprosessen i høst, og den nye internasjonale evalueringskomiteens rapport, er viktige bidrag for å vise at trafikklyssystemet ikke virker etter intensjonen. Forhåpentlig blir 2022 året da Nærings- og fiskeridepartementet erkjenner dette.
