Skrevet av tidligere styreformann i Sør-Trøndelag Fiskeoppdretterlag, Torleif Strøm, for lokalavisa Hitra-Frøya, hvor det første gang sto på trykk i mai i år.
Norsk fiskeoppdrettsnæring er gått fra attåtnæring til viktig nasjonal bærebjelke.
Vi skriver 2021, og 50 pluss ett år er gått siden Sivert og Ove (Grøntvedt) 28. mai 1979 skjøt innerblink og satte den første oppdrettslaksen i mære i Laksåvika på Hitra.
Oppdrett av laks betydde en ny æra i norsk oppdrettsnæring. Ingen var i stand til å forutse hvilken stor betydning dette ville få for øyregionen Hitra og Frøya og for mange andre kyststrøk i Norge.
Jeg drister meg til å si at dette må være en av viktigste historiske hendelser, om ikke den viktigste for utviklingen av Hitra/Frøya-samfunnet.
Norsk oppdrettsnæring kan imidlertid vise til en langt lengre historie.
I mange år ble det drevet med oppdrett av regnbueørret i kummer på land og i avstengte poller. Dette ble imidlertid aldri den store næringen for Kyst-Norge - mange snakket om oppdrettsnæringa som en attåtnæring til jordbruket.
Det var først da den første oppdrettslaksen kom i en mære i sjøen at det hele tok av.
Overgang til oppdrettsmærer
Arne Ratchje, en av de første pionerene på Hitra, drev med oppdrett av regnbueørret i Tjærevågen på Hitra. Det var kummer på land og en avsteng poll. Dette ble aldri noen suksess. Det var mange tekniske problemer og økonomisk var det hele en tapsforretning.
Et viktig i moment i forbindelse med utviklingen av norsk fiskeoppdrett er bruken av mærer som alternativ til poller og betongkummer. Dette er etter min mening ikke er nok vektlagt, når en ser utviklingshistorien til næringen.
Hadde laksesmolten blitt satt i betongkummer/poller er det ikke gitt vi hadde fått den fantastiske utviklingen etter at laksesmolten ble satt i mærene på Laksåvika.
Og det var faktisk på Hitra de første åttekantede mærene først ble benyttet med vellykket resultat.
Arne Ratchje hadde fått ideen av å fôre fram fisken i mærer fra en kollega på Smøla, ved navn Ingar Holberg.
Holberg hadde gjort flere mislykkede forsøk i mærelignende anlegg, men måtte av økonomiske grunner til slutt gi opp.
I 1965 inngikk Regnbuen Fiskeanlegg v/Arne Ratchje og Astor Canning v/Torbjørn Strøm en avtale om oppdrett av regnbueørret i mærer i sjø.
Ratchje sendte skisser
De første oppdrettsmærene ble laget av ansatte ved Astor Canning i Grindvikfjæra i Hestvika etter skisser/ tegninger overlevert av Arne Ratchje.
Mærene ble slept av m/k «Peer Gynt», eid av Ivar og Johan Utseth, til Tjærevågen - fylt med regnbueørretsmolt og slept tilbake til Børøsundet i Hestvika. Vi skriver 1965.
Ratchje tok i 1958 med rogn fra Danmark og etablerte et forsøksanlegg for oppdrett av små porsjonsørret.
- På et tidspunkt hadde vi 20.000 smolt i anlegget, men det ble ingen suksess. Ei natt trengte det seg raudåte inn i dammen. Fiskene kom opp til overflaten for å spise av den, hvorpå flere hundre måser kom og spiste av smolten. Det gjorde at jeg begynte å tenke på andre løsninger - et flytende basseng. Jeg fikk konstruert den åttekantede merden, og sammen med Torbjørn Strøm, eier av fiskebedriften Astor, oppfostret vi verdens første ørret i verdens første flytende merde i åpent hav, har Ratchje fortalt.
Første fisken solgt i 1967
Avtalen mellom de to selskapene var basert på at Regnbuen Fiskeanlegg skulle holde settefisk, mens Astor Canning skulle røkte og fôre fisken fram til slaktefisk og stå for salg og markedsføring av sluttproduktet.
Den første regnbueørreten ble slaktet og solgt i 1967.
Jeg hadde da rukket å bli 19 år, og husker godt da vi sto på kaikanten og betraktet de to mærene med regnbueørret i Børøsundet da Arne Ratchje sa følgende:
«Du må forstå det gut, at det her e begynnelsen på noe stort»
Arne Ratchje var en gründer og meget visjonær, men det er ikke galt å si at han ikke var særlig praktisk anlagt.
De første kundene var Lillehammer Fiskforretning v/ familien Asmundvåg (slekt fra Hitra) og firma Inger Sørensen - Fiskhallen Oslo.
De hadde allerede erfaring med regnbueørret oppdrettet i kummer.
I en reportasje i Adresseavisen lille julaften i 1967 heter det i overskriften at «Store flytebasseng i rent hav gir den beste regnbueørreten»;
Videre står det: «Etter å ha forklart at mange vassdrag både i inn- og utland var i ferd med å bli forurenset, ble det pekt på at dersom man kan få fisk fra flytebassenger oppankret i frisk sjø, kan man være sikret at den ikke er helsefarlig».
I artikkelen heter det videre: «Utafor Hestvika på Hitra har man funnet fram til en bassengtype hvor fisken trives og vokser, og man har også funnet fram til en fôrblanding som gir regnbueørret av god kvalitet og smak. Den gode smaken skyldes vel mest at bassengene er oppankret på et sted hvor det er ganske sterk strøm. Det er Regnbuen Fiskeanlegg og Astor Canning som har drevet disse forsøkene, og forleden ble det servert en smakebit av fisken både kokt, stekt og gravet på en av hotellene i Trondheim.
Det var kjøkkensjef Sverre Skjelvik fra Hitra som hadde tatt på seg det tunge ansvaret med å tilberede fisken slik at den kunne stå for enhver kritikk, og han kom meget bra fra oppgaven».
Sivert og Ove Grøntvedt
Grunnlaget for bruk av mærer var dermed lagt, og det var det Sivert og Ove også benyttet da de startet med laks.
Jeg husker meget godt at Sivert og Ove var på besøk hjemme hos min far i mai 1968, og fikk informasjon om bruken av mærer.
Sivert adopterte denne ideen 100 prosent - ikke nok med det, han søkte Fiskeridepartementet om pengestøtte til å videreutvikle mærene - noe som ble innvilget.
Dermed fikk mærene navnet Grøntvedt-mære, noe som de også senere ble kalt.
Dette var ikke spesielt populært blant herrene Arne Ratchje og Torbjørn Strøm.
En kan selvsagt spekulere - hadde ikke oppdrettsmæra vært der, hva ville da ha skjedd?
Det som er sikkert er at kombinasjon mæreoppdrett og laks var et gullegg.
Det skjønte Sivert og Ove.
Veien videre
Da jeg gikk på som styreformann i Sør-Trøndelag Fiskeoppdretterlag i 1980 var det over 60 selskap knyttet til oppdrett i vår region. I tillegg var det noen selskap i Hemne, Snillfjord og på Fosen.
Med priser helt ned i 15 kr/kg for laks og 10 for regnbueørret måtte de aller flest gi opp.
I dag er det sju selskap igjen på Hitra og Frøya - det sier vel alt om utviklingen. Mye tyder imidlertid nå på at strukturen er lagt.
Den fantastiske utviklingen næringen har hatt de siste 15 - 20 årene skyldes et meget godt marked med stabilt høye priser. Alle som er eiere av oppdrettskonsesjoner har nesten uten unntak blitt mangemillionærer.
I tillegg er Frøya og Hitra i en særstilling nasjonalt sett da vi har svært mange dyktige bedriftsledere som i tillegg har lyktes med å utvikle avledet virksomhet.
Det er fantastisk å registrere den teknologisk utviklingen, bruk av IT, volumutvikling og bedre tilrettelagte arbeidsforhold.
Utvikling på laksens betingelser
Vi får håpe dette fortsetter, men det er vel sant at intet tre vokser inn i himmelen - en 3 til 5-dobling av volumet forutsetter at oppdrettsnæringen løser de store utfordringer næringen i dag står ovenfor.
På et område har næringen sviktet og det er på laksens betingelser.
En viktig årsak til dette er luseproblemene.
For de som skal ta denne næringen videre de neste 20 - 30 årene vil løsningen på luseproblemet være avgjørende.
Lus er kostnadsdrivende og kan ikke aksepteres ut i fra et miljøvernmessig synspunkt.
I tillegg må en dokumentere såkalt grønn produksjon, bærekraft, være klimanøytral og ikke sette fotavtrykk.
En må videre arbeide mye med omdømmebygging.
Dette er klare forutsetninger om en skal få den utviklingen som er spådd, i motsatt fall kan fallhøyden være skremmende stor.
Med de mange flinke ansatte som i dag jobber innen denne næringen, og som har et bevist forhold til dette og som hver dag jobber for løsninger på disse utfordringer, så føler jeg meg rimelig sikker på at dette fortsatt går veien.
Ønske til dere som skal ta denne næringen videre
Norge har tradisjon for å være en råvareleverandør.
Et ønske fra en som har fulgt denne næringen en hel mannsalder er et økt innsats med mål: mer foredling.
Videre bør en satse på merkevarebygging - norsk laks produsert og foredlet i Norge en verdens beste.
Det vil også bidra til å redusere markedsrisikoen i ferskfiskmarkedet.
Bearbeidede produkt har et mer stabilt forutsigbart prisleie enn priser på fersk fisk som kan svinge opp til 30 kr og mer i løpet av 14 dager.
I tillegg må en ha som mål at Norske foredlingsbedrifter er de mest avanserte i verden mht. bruk av teknologi, IT og kunstig intelligens.
Lykke til.
