Norge er en ledende havnasjon med en av de lengste kystlinjene i verden og enorme havarealer. Samtidig er vi en av verdens aller største eksportører av fisk og sjømat. Med slike ressurser, hviler et stort ansvar på den norske Regjeringens skuldre for å forvalte dem på en bærekraftig måte.
Hvert år produseres det mer enn 900.000 tonn fiskeslam i Norge. Oppdrettsnæringen sliter derimot med å finne lovlige bruksområder for dette slammet. Til nå har mesteparten bare fått slippe ut i norske fjorder. EU har ikke definert noen nyttige bruksområder for fiskeslam, og har blant annet lagt ned forbud om å selge det som gjødsel. Norske bedrifter kan riktignok selge og sende det til Vietnam, hvor regelverket ikke er like rigid.
Fra og med 1. desember i år trer en ny lov i kraft; Alt fiskeslam fra oppdrettsnæring må heretter samles opp og håndteres på en forsvarlig måte. Dette er på tide. Problemet er bare at det per i dag ikke finnes noen lovlige bruksområder for fiskeslammet som er bærekraftige. Det er varslet dispensasjoner fra den nye loven fordi ingen tilsynelatende har en løsning på hvordan fiskeslammet bør håndteres.
Kan bli mat for larver
Studier som Pronofa har deltatt i, viser derimot at fiskeslam – som altså består av fekalier og en stor andel fôrspill – inneholder verdifulle næringsstoffer. Det innebærer at fiskeslammet kan brukes som fôr til noe som kalles soldatfluelarver.
Denne typen larveprotein kan i neste omgang trygt brukes til kylling- og fiskefôr, ettersom studiene viser at skadelige bakterier og virus fra fiskeslammet ikke tas opp av soldatfluelarvene.
Dette er med andre ord en teori om sirkulærøkonomi som viser seg å fungere utmerket i praksis! Problemet er likevel at det norske og europeiske lovverket ikke holder tritt med den solide og stadig mer omfattende forskningen på dette emnet. Soldatfluelarvene våre får i skrivende stund ikke lov til å nippe til fiskeslam fra oppdrettsanleggene hvis de senere skal brukes til fôr. For meg er det en skam at en så stor ressurs som fiskeslam er, bare skal gå til spille.
Parallelt er den største utfordringen med norsk havbruk knyttet til klimautslipp. Havbruksnæringen kan ikke vokse seg større før det kommer nye, bærekraftige proteinkilder til bruk i fiskefôr på markedet. I Pronofa har vi klokkertro på at særlig soldatfluelarver – men også tunikater (marine sekkedyr) – kan være en del av løsningen for norsk oppdrettsnæring.
Soldatfluelarver klare til innsats
Verdens befolkning kryper raskt mot 9 milliarder mennesker, og vi vil trenge mye mer mat fremover. Landarealer til jordbruk er snart oppbrukt, så bærekraftig bruk av havets ressurser er uhyre viktig. Lokalt trenger vi at norske miljøutfordringer prioriteres av politikere og byråkrater – og særlig at de lykkes med å sette det særnorske fiskeslam-dilemmaet på agendaen til EU. Det vil utvilsomt gagne den norske fiskeriindustrien også å kunne kvitte seg med slammet på en god og bærekraftig måte.
Norges målsetning gjennom Hurdalsplattformen er at «alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030». Soldatfluene våre er klare til innsats.
Hvis Norge skal være et foregangsland for nye, bærekraftige proteinkilder, er vi avhengige av politisk vilje til å fremskaffe store mengder gjenbrukbart substrat. Politikerne er nødt til å ta grep, og det raskt. Norsk fiskeslam kan definitivt være en del av løsningen på sikt, sammen med blant annet de enorme mengdene matavfall. Frem til EU godkjenner fiskeslam som mat til insekter som igjen kan gi næringsrikt fiskefôr, går enorme verdier og muligheter til spille. Samtidig er fiskeslam uønsket i det fri langs norskekysten på grunn av forurensning.
Norge har et stort ansvar
Ingen andre land i Europa har de samme utfordringene som oss når det gjelder fiskeslam. Dette legger med andre ord et mye større ansvar på norske politikere og Mattilsynet enn i mange andre saker.
Vi oppfordrer alle som kan, til å ta tak i dette nå: Snakk med ditt politiske nettverk om hvordan de kan være med og løse det norske fiskeslam-problemet. Norge kan ikke lykkes med sirkulærøkonomi så lenge vi har et så utdatert og gammeldags regelverk å forholde oss til.
Fremtiden til ny, norsk, bærekraftig og banebrytende fôrproduksjon for oppdrettsnæringen hviler tungt i politikernes hender. I mellomtiden skal vi gjøre soldatfluene våre klare til kamp!
