Skrevet av oppdretter Alice Øksheim i Edelfarm. Hun er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: seniorrådgiver i DNB Seafood, Dag Sletmo, Atle Eide – styreleder i Salmar Aker Ocean, Stine Akselsen i Sjømat Norge, advokat Halfdan Mellbye i firmaet Sands., Annichen Kongsvik Sæteren hos Nordisk institutt for sjørett, økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Lakseoppdretterne har historisk alle operert med den samme strategien og den samme teknologien. Fokus har vært på å produsere laks billigst mulig i åpne merder langs kysten. Tidevannet, dvs. lakseprisen, har løftet og senket alle båtene i parallell. Det har gått opp og ned, men mest opp. Det har vært en fantastisk reise og store verdier er blitt skapt.
Et gammelt jungelord fra USA sier at en middelmådig strategi som er godt gjennomført er bedre enn en fantastisk strategi som er dårlig gjennomført. Det har definitivt vært riktig i lakseoppdrett. Suksessformelen har vært og er god drift. Hvis biologien er god, blir kostnaden lav og prisoppnåelsen høy og konsesjonsutnyttelsen god.
Strategiske valg har ikke vært så viktige. Lakseoppdrett har vært litt som å løpe maraton. Det er viktig å være utholdende og å gjøre alt riktig hele tiden. Det er beinhardt, men alle deltar i den samme konkurransen og reglene er klare. Fremover blir verden mer mange-dimensjonal. Kanskje litt som ti-kamp hvor man i større grad må velge hvor man skal sette inn støtet. Eller til og med som fribryting hvor reglene er få?
Teknologisk utvikling
Grunnen til det er at teknologien utvikler seg fort og blir mindre ensartet enn før. Til nå har alle drevet med oppdrett i åpne nøter nær kysten. Men landbasert oppdrett kommer nå for fullt. Og offshore. Og innen disse teknologien er det også en rekke valg.
Landbasert kan være basert på gjennomstrømming eller resirkulering. Eller en kombinasjon. Og innenfor hver av disse løsningene finnes ulike leverandører med ulike løsninger. Offshore kan være store rigger på havet. Eller mindre nedsenkbare enheter. Eller bunnfaste installasjoner. Disse teknologiene er også mindre stedsbundne – man har større valgfrihet med hensyn til hvor de skal lokaliseres. Der produksjonsforholdene er optimale? Eller logistikken? Eller nær markedet?
Hva skjer med markedet?
Ny teknologi handler ikke bare om produksjon, det handler også om markedsføring. Kanskje vil store landbaserte anlegg nær de store sluttmarkedene kunne utvikle nye nisjer med langsiktige avtaler med lokale retailere.
Landbasert er et mer kontrollert miljø som kanskje kan bety at man kan levere et mer ensartet produkt over tid – og mer skreddersydde produkter. Genetikken kan optimeres i forhold til færre variabler. Kanskje smak, farge og tekstur blir sentrale avlsparametre når man ikke trenger tenke på for eksempel lakselus? Det kan bety at det som i dag i det vesentlige er et globalt marked med en global pris (når man justerer for fraktkostnader), kan bli et mer regionalt marked. Eller et marked med mye tydeligere subsegmenter som i større grad lever sitt eget liv med sin egen prisdynamikk. Og med høyere og mer stabile priser hvis man er heldig. Eller vil markedet bli enda mer globalt enn i dag dersom markedsaksepten for ny og god fryseteknologi øker slik at frossen fisk sendt med skip kan konkurrere med flybåren fisk eller lokal landprodusert fisk?
Kunstig intelligens
Også innenfor «tradisjonelt» oppdrett, dvs. kystnært i åpne merder, blir det flere valg. Lukkede anlegg i sjø blir antagelig et reelt valg om ikke altfor lenge med kommersielt tilgjengelig utstyr og tilpassede offentlige reguleringer.
Og digital teknologi kommer til å bli svært viktig. Den vil påvirke alle de nevnte produksjonsformene, men kanskje i ulik grad for ulike teknologier. Digital teknologi har også den egenskapen at man kan generere mye kunnskap hurtig. Det kan redusere fordeler tradisjonell teknologi har opparbeidet gjennom tiår med prøving og feiling.
I kampen mellom en 50-årig røkters profesjonelle intuisjon og en 25-årig doktorgradskandidat innen kunstig intelligens, vinner nok røkteren fortsatt i noen år. Men kanskje ikke om 10 år? Det har implikasjoner for hva slags kompetanseprofil og organisasjonskultur man bør utvikle. Flinke folk og en god bedriftskultur er ofte det beste konkurransefortrinnet man kan ha. Fordi det er så vanskelig å kopiere. Men det betyr også at det er vanskelig å endre når behovene endrer seg.
Digital teknologi kan også gjøre det lettere å kontrollere og å koordinere aktiviteter på tvers av selskaper. Det kan bety at det etter hvert kan bli mindre viktig enn før å være vertikalt integrert. Alternativt at det vil være en mindre ulempe å ikke være det.
Alt dette betyr at de strategiske valgene oppdretterne gjør, eller ikke gjør, vil få mye større konsekvenser i årene som kommer enn de fikk i årene vi har lagt bak oss.
