Leserinnlegg

Denne kommentaren er skrevet av leder i lokallaget til Venstre i Øksnes kommune, Jørn Martinussen.

Rapporten fra utvalget som har vurdert beskatning av havbruk er nå klar.

«Lakseskatt» utvalget foreslår at auksjonsinntekter fra tildelinger av ny kapasitet skal kanaliseres til staten, og at inntektene skal tilflyte Statens pensjonsfond utland, eller forvaltes etter en tilsvarende modell.

Lite distriktsvennlig

Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret i sjø, noe som skyldes klimatiske forhold, egenskaper i sjøvannet og skjerming for vær og vind. Næringa bidrar til sysselsetting, og verdiskapingen gir grunnlag for store samfunnsmessige bidrag som igjen gir grunnlag for bosetting og en positiv utvikling i distrikts-Norge.

Konvensjonelt havbruk har vist seg svært kostnadseffektivt og konkurransedyktig. Det er derfor mye som taler for at konvensjonelt oppdrett med åpne merder fortsatt vil utgjøre en stor del av norsk havbruk i lang tid fremover.

Næringa er imidlertid global, og bruken av ny teknologi svekker våre geografiske fortrinn som er uløselig knyttet til en lang kyst.

Det er store behov for investeringer i næringa for å sikre fortsatt konkurranse- og bærekraft. Det fordrer ei næring som har muskler til å investere, og eierskapsmiljø som er knyttet til kysten.

Støtter mindretallets forslag

Mindretallet i det partssammensatte utvalget som har vurdert hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes, mener at det ikke bør innføres en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. De vil at dagens modell med auksjoner av ny produksjonskapasitet videreføres. De tar også til orde for videreføring av dagens fordelingsnøkler mellom stat og kommunal sektor ved utbetalinger fra havbruksfondet.

Øksnes Venstre støtter flertallets forslag om at statens andel av inntekter ved kapasitetsjustering tilflyter Statens pensjonsfond utland, eller forvaltes etter en tilsvarende modell. Det vil medføre at inntekter fra salg av tillatelser også kommer fremtidige generasjoner til gode.

Veien videre

De viktigste tilretteleggerne er kommunene, og for å ivareta tilretteleggeroppgavene må kommunene settes i stand til å gjøre det. Pengene må komme oppdrettskommunene til gode for å danne grunnlag for videre vekst i distrikts Norge.

Vi må si ja til at kommunene skal ha inntektene fra havbruksfondet, og nei til at denne distrikts baserte næringen skal betale mer skatt enn næringslivet sentralt.

Det er strengt regulert hvilke områder det kan drives lakseoppdrett på, og lokaliteter er derfor en betydelig knapphetsfaktor i næringen. Etter at et nytt system for kapasitetsjusteringer trådte i kraft, baseres videre vekst på miljøhensyn, det vil si lakselusens påvirkning på de ville laksebestandene. Er miljøpåvirkningen akseptabel («grønt lys»), vil næringen kunne tilbys vekst.

Det er i både kommunenes og næringens interesse å klarere nye oppdrettslokaliteter for å kunne ta del i den veksten som kommer.