Andre nye næringer har behov for mange milliarder i subsidier til innovasjon, noe det ofte er gode grunner for.

Havbruk til havs vil derimot ha behov for offentlig risikoavlastning til innovasjon i et mer begrenset omfang. Det handler faktisk mye om å få på plass gode reguleringer som gir mulighet for bærekraftige investeringer.

Veikart for havbruk til havs

Sist uke presenterte vi scenarioer for offshore havbruk mot 2050 fra en ny stor utredningsrapport. Utredningsgruppen består av forskere og eksperter fra Universitetet i Stavanger, BI, Sintef Ocean, Kontali og Norce. Utredningen er finansiert av Stiim Aqua Cluster, Norsk Industri, DNB, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og Greater Stavanger.

Investeringene kan bli hele 500 milliarder kroner de neste tretti årene. Dette utgjør nesten halvparten av de 1.100 milliarder kronene som totalt kan bli investert i verdikjedene for havbruk mot 2050. Den årlige verdiskapingen i verdikjedene for havbruk basert på laks kan bli mellom 250 og 300 milliarder kroner, hvorav offshore havbruk kan stå for i underkant av 100 milliarder.

Rapporten presenterer også et veikart for havbruk til havs som omfatter en rekke tiltak som skal på plass for at investeringene kan begynne. Noen av disse er helt nødvendige. Det omfatter konsekvensutredninger av aktuelle havområder, klarering av areal og lokaliteter, utforming av en ny tillatelsesordning, og faktisk tildeling av blokker, lokaliteter og tillatelser. Det omfatter også gode prisingsmekanismer for retten til å produsere ute i havet.

Sameksistensens problemer

Sameksistens i havrommet med andre næringer, som fiskeriene, blir en utfordring. Det har nettopp blitt lansert rapporter fra Senter for hav og Arktis om dette. I rapporten vår påpeker vi at havbruksnæringen må selv aktivt lære om sameksistens problemer og gå i dialog med fiskeflåten og andre interesser, og ikke overlate alt til staten. Det handler om å ta eierskap til utfordringene.

Vi vet i dag ikke hvilke havbrukskonsepter som vil ha best biologisk og miljømessig ytelse og være konkurransedyktige i det globale laksemarkedet. Det er nødvendig å få utprøvd flere konsepter gjennom at disse får tilgang til lokalitet og tillatelse til produksjon. Her må aktørene bære mye av de finansielle kostnadene og den finansielle risikoen, men samfunnet vil tjene på at flere teknologiske konsepter blir utprøvd.

Et hensiktsmessig virkemiddel vil være en ny ordning med teknologiutviklingstillatelser for eksponert havbruk. Denne må ha nødvendige avgrensninger i tid og biomasse. I tillegg må det være betydelige krav til FoU og dokumentasjon som skal deles med forskningsmiljøer og forvaltning. Til forskjell fra dagens ordning med utviklingstillatelser bør en slik ordning ikke gi mulighet for å konvertere til vanlig MTB innaskjærs.

Etterspørsel etter storsmolt

Havbruk i utaskjærs farvann trenger mye storsmolt og postsmolt. I 2030 kan utaskjærs havbruk, basert på våre scenarioer, ha behov for 30–50 millioner individer storsmolt og postsmolt.

Det er allerede i dag en underliggende etterspørsel etter storsmolt og postsmolt i vanlig innaskjærs havbruk. Dette reduserer produksjonstiden i åpne merder og laksens eksponering for lus og sykdom, og reduserer lusepåslag på vill laksefisk.

Hvis lukkede/semi-lukkede anlegg må betale de samme høye prisene for ny biomasse (MTB) som matfiskanlegg med åpne merder nylig har betalt, vil denne type teknologi ikke være konkurransedyktig. En egen klasse med tillatelser med egen prising av MTB for lukkede/semi-lukkede anlegg med sertifiserte null utslipp av lus kan utløse investeringer og kapasitetsbygging.

Prosessen med å tilrettelegge for havbruk til havs krever mye av den norske staten. En rekke departementer og forvaltningsetater må klare å samarbeide for å utvikle en god forvaltning. Stortinget må klare å vedta nødvendige reguleringer. På kort sikt handler det om at de første havbruksanleggene skal gi oss verdifull kunnskap. I den nære framtid vil vi se om regjering og storting klarer å omsette store ambisjoner for havet i praktiske handlinger.

Kommentarer

– Sameksistens i havrommet blir en utfordring