Innlegg

Disse ordførerne står bak dette innlegget: Kari Anne Opsal, Harstad kommune. Torbjørn Larsen, Kvæfjord kommune. Helene Berg Nilsen, Tjeldsund kommune. Dag Sigurd Brustind, Ibestad kommune. Anita Karlsen, Gratangen kommune. Sigrun Wiggen Prestbakmo, Salangen kommune. Hugo Bongard Jacobsen, Lødingen kommune. Aina Johanne Nilsen, Hadsel kommune. Karl-Erling Nordlund, Sortland kommune. John Danielsen, Øksnes kommune. Sture Pedersen, Bø kommune. Frank Johnsen, Vågan kommune.

Havbruksnæringen i Sør-Troms og Nordre Nordland består hovedsakelig av familieeide og lokalt eide bedrifter. Næringen er svært viktig for verdiskaping og utvikling av leverandørindustri i regionen, samtidig som den er inne i en stor omstilling for å sikre økt bærekraft og styrket konkurranseevne, også i årene som kommer.

På et kontakt- og informasjonsmøte mellom næringen og kommunene i Sør-Troms, Vesterålen, Salangen og Vågan torsdag 06.01.22 ble selskapenes betydning for ringvirkninger og utvikling av regional leverandørindustri belyst, sammen med økonomiske konsekvenser av endret regelverk for formuesbeskatning.

Vi har følgende forslag til regjering og storting:

Endringer i regelverket for formuesbeskatning av havbrukstillatelser ble fremmet av Solbergregjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022. Endringene innebærer at også havbrukstillatelser gitt før 1998 skal inngå i beregningsgrunnlaget, at skattepliktig formue skal beregnes etter omsetningsverdi, og ikke kostpris.

Ny regjering og behandlingen i Stortinget medførte i tillegg en skjerping av formuesbeskatning og utbytteskatt. Den samlede effekten av disse endringene for lokalt eide bedrifters evne til investeringer i omstilling og utvikling, er etter vår vurdering ikke godt nok utredet.

I forslag til statsbudsjettet for 2022 er det estimert at økt inntekt til staten som følge av endret beregningsgrunnlag for formuesskatten vil være i størrelsesorden NOK 260 mill. kroner. Imidlertid har statsautorisert revisor Knut Haugen i BDO beregnet at for 11 lokalt eide havbruksselskap i Sør-Troms, Vesterålen, Salangen og Vågan kommuner vil summen av økning i formuesskatt og utbytteskatt være på ca. 260 mill. Totalt vil økningen av formuesskatten alene utgjøre i størrelsesorden 168 mill. kroner for disse bedriftene.

Etter vår vurdering viser disse beregningene behovet for en nærmere konsekvensutredning av de vedtatte endringene.

Vi anmoder også om at en allerede i forbindelse med revidert budsjett våren 2022, vurderer endringer i beregningsgrunnlaget for verdifastsettelse og/eller overgangsordninger som gir bedriftene og deres eiere mer tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammebetingelser.

I Hurdalsplattformen har regjeringen signalisert at en vil «gjennomgå ordningene med tillatelser i havbruksnæringen for å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap».

Havbruksnæringen med tilhørende leverandørindustri er viktig for verdiskaping og sysselsetting i hele Norge. Samtidig er næringen inne i en stor omstilling. En kartlegging gjennomført av KUPA AS, viser at selskapene som har forretningsadresse i vår region har investeringsplaner for 22 milliarder de kommende 5 årene.

Dette er i praksis selskapenes strategi for økt bærekraft, og for å kunne bevare en markedsposisjon også i årene som kommer.

Differensiert eierstruktur i havbruksnæringen er viktig for å sikre utvikling av en kompetent og konkurransedyktig leverandørindustri langs hele kysten. Havbruksselskapene i vår region har et sterkt engasjement i utvikling av leverandører i sitt nærområde og de har bidratt til at flere leverandørbedrifter konkurrerer i et nasjonalt og internasjonalt marked.

De er en viktig årsak til at vi i dag har et unikt økosystem for maritim industriutvikling og innovasjon i vår del av Nord-Norge.

Vi er bekymret for at de foreslåtte skatteendringene vil svekke de mindre norskeide havbruksselskapenes evne til investeringer i omstilling og utvikling. De vedtatte skatteskjerpelsene berører ikke utenlandsk eide selskap og vil derfor på sikt kunne svekke muligheten til å bevare et differensiert eierskap i havbruksnæringen.

Vi ber derfor regjeringen vurdere også regelverket for beskatning i lys av vårt felles politiske mål om å bevare mangfold og lokalt eierskap i havbruksnæringen.