Norsk institutt for naturforvaltning (Nina) har nylig publisert en rapport om gytebestanden av laks og sjøaure i 92 elver (se https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2657851). Oppdraget ble gitt av Miljødirektoratet til et konsortium av forskningsmiljø som arbeider med villaks, og skal gå over tre år i perioden 2019-2021. Det er data for 2019 som nå er offentliggjort.

Lave tall

Det ble registrert 51.755 villaks og 274 oppdrettslaks i gytetiden i disse 92 elvene. Det gjennomsnittlige innslaget var altså 0,53 prosent. Dersom man regner ut gjennomsnittet som et gjennomsnitt av andel oppdrettslaks i hver enkelt elv, blir resultatet 1,44 prosent. Dette skyldes at noen få småelver med lite villaks bidrar uforholdsmessig til å trekke gjennomsnittet opp. Hvis vi trekker ut de to verstingelvene, Opo og Vikja, med henholdsvis 29 og 25 prosent innslag av oppdrettslaks, faller gjennomsnitt til 0,9 prosent.

Jan Arve Gjøvik står bak Aquabloggen. Foto: Arkivfoto Tone Anita Karlsen

Disse to elvene hadde til sammen 40 villaks og 11 oppdrettslaks. Tar vi ut de seks verste, blir gjennomsnittet 0,6 prosent. Disse seks elvene hadde til sammen 436 villaks og 42 oppdrettslaks, og representerte dermed 0,8 prosent av villaksen i undersøkelsen, og 15 prosent av oppdrettslaksen. Det ble registrert 0 oppdrettslaks i 49 elver (53 prosent).

Ikke håpløst for sjøauren

Det ble også registrert 58.240 sjøaurer, hvorav 69 prosent var gytemodne. Situasjonen er altså ikke håpløs for sjøauren heller, som trenger bedre vern mot overbeskatning i sjøen.

Nina-rapporten presenterer kun rådata, uten noen form for analyse eller kommentar. Dette er veldig spesielt, og kan tolkes som at resultatet var svært overraskende, og at forskerne ønsker å kjøpe seg tid til å fordøye dette. Resultatet er nemlig stikk i strid med det forskerne tidligere har fortalt oss. Rapporten viser at «genetisk forurensing» er et avsluttet kapittel.

For kort tid siden publiserte det Vitenskapelige råd for villaksforvaltning sin årlige rapport om status for norsk villaks, der det hevdes at rømt oppdrettslaks er den største trusselen mot villaksen. Resultatet av gytefiskundersøkelsen i 2019 var åpenbart kjent for VRL da de skrev dette. En kommentar til VRLs rapport kan leses her: https://www.aquablogg.no/vitenskapsradets-bedrovelige-repetisjonsovelse-om-lus-og-romlinger/.

Orker ikke lese rådata

Det er problematisk at forskere biter seg fast i gamle fordommer og er urokkelige i sine posisjoner, selv når de konfronteres med data som uten tvil kaster omkull på tidligere vurderinger.

Publisering av rene rådata fører til at folk flest ikke leser rapporten. Kritiske journalister kommer ikke til å ta seg tid til å analysere rådata, og vil derfor ikke oppdage at rapporten inneholder eksplosivt materiale. Det finnes vel heller ikke journalister som er kritiske til oppdrettsnæringens kritikere. Det spørs vel også om forvalterne av villaks og oppdrettslaks vil bli vekket opp av denne rapporten.