Kommentarer

Se alle artikler

Takk til de som vil fremme, ikke hemme

Det er grunn til å berømme politikerne som har konkludert med at en langsiktig og stimulerende næringspolitikk trumfer en kortsiktig «skattejakt», skriver Aina Valland i dette innlegget.

Leserinnlegg

Dette leserinnlegget er skrevet av Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt i Sjømat Norge.

Landsmøtevedtakene mot grunnrentebeskatning av sjømatnæringen de siste ukene viser at vi har framsynte politikere som har forstått at både kysten og resten av landet er best tjent med å utvikle næringen, ikke hemme den.

Den som har lest Perspektivmeldingen (2017) kan godt forstå at våre folkevalgte er svært opptatt av å sikre den fremtidige finansieringen av velferdsstaten. Det er ingen liten oppgave. Norge er i gang med en storstilt omstilling som vil ta lang tid, der det ikke vil være tilstrekkelig å skru opp skattenivået og effektivisere offentlig sektor – vi må også sørge for å øke verdiskapingen, skape 300.000 nye arbeidsplasser og øke eksportinntektene.

Fremme, ikke hemme

Det er i dette perspektivet debatten om grunnrentebeskatning av fiskeri og havbruk må ses. Sjømat er en av få næringer som for tiden går godt i AS Norge og som samtidig har et åpenbart stort potensial framover. En næring basert på fornybare ressurser.

Da gjelder det å understøtte vekst og utvikling av næringen, ikke hemme den, slik en ny særskatt vil medføre.

Faren over for statlig grunnrentebeskatning av lakseoppdrett?

Les mer

Det er derfor grunn til å berømme politikerne som har konkludert med at en langsiktig og stimulerende næringspolitikk trumfer en kortsiktig «skattejakt». Norge har de beste forutsetninger for å utvikle sjømatnæringen til å bli enda viktigere – dermed kan vi også «bake kaken» større, skape mer aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping som igjen vil gi mer tilbake til samfunnet.

Havbruksfondet 2.0

Sjømatnæringen skaper store ringvirkninger over hele landet, men skal som andre næringer selvfølgelig betale ordinære skatter og avgifter til det offentlige. I Sjømat Norge har vi alltid jobbet for at spesielt kystkommunene skal få tilbake mer for sjøarealet de stiller til disposisjon for matprodusentene. Vi har konsekvent presset på for at størst mulig av andelen fra betalingen for vekst skal komme lokalsamfunnene til gode. Nå er Havbruksfondet etablert og derfra går 70 % av inntektene til kommunene.

Nå er det viktig at Havbruksfondet blir videreutviklet slik at det gir mer forutsigbare inntekter til kommunene – et «Havbruksfondet 2.0». Det er et svært godt tegn å se at politikerne åpent støtter denne tenkningen.

Et blått taktskifte

I Sjømat Norge går vi på jobb hver dag med det for øye å bedre vilkårene for sjømatbedriftene. Samtidig er sjømatnæringen en del av noe mye større – det handler om matproduksjon, attraktive lokalsamfunn – og verdiskaping. Vi har gjennom vårt arbeid med strategien «Blått takskifte» satt oss som mål å doble sjømatproduksjonen mot 2030.

Landsmøtevedtakene som Venstre og Høyre har fattet, samt landsstyret i Fremskrittspartiet, gir et godt utgangspunkt for både næringen og politikerne å jobbe videre med denne viktige saken.

For vi er ikke i mål. Vi er ikke engang nærme målet, vi er helt ved begynnelsen i utviklingen av sjømatnæringen. Næringen, våre omgivelser, fagmiljøene og det offentlige har to hovedoppgaver: Næringen må samles om en strategi som sikrer at vekst og utvikling skjer på en sunn og bærekraftig måte. Fagmiljøene og forvaltningen må legge til rette for at næringen faktisk kan løse oppgaven.

Det er dette som er vårt felles «blått taktskifte».

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.