Kommentarer

Se alle artikler

Kort forklaring om spørreundersøkelse

Kommentar om spørreundersøkelse

Denne kommentaren er skrevet av:

  • Henrik Lindhjem (Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi)
  • Erlend Åsheim (masterstudent, Universitetet i Oslo),
  • Gorm Kipperberg (Universitetet i Stavanger)
  • Ståle Navrud (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, Ås)

En spørreundersøkelse vi nylig har gjennomført om havbruk på Vestlandet er blitt tatt ut av kontekst og kritisert i et oppslag i IntraFish den 25. april. Et første oppslag samme sted 24. april forklarer kort hva undersøkelsen dreier seg om. Vi ønsker her å gi noe mer forklaring om hva som er poenget med det forskningsarbeidet vi jobber med, der denne undersøkelsen er en (liten) del.

Handelshøgskolen ved UIS leder et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, i samarbeid med Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi og Handelshøyskolen ved NMBU. Målet med dette prosjektet er å bruke metoder som forsøker å avveie samfunnsnytten av ulike næringsaktiviteter langs kysten mot kostnadene, inkludert miljøkonsekvenser. I tillegg til havbruk, ser vi på kysttransport, vindkraft og turisme og rekreasjon langs Vestlandskysten.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Utgangspunktet vi har som miljø- og samfunnsøkonomer er å bidra til et bedre grunnlag for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og virkemidler som kan bidra til en mest mulig fornuftig utnyttelse av ressursene. Det betyr å ta hensyn til alle nytte- og kostnadselementer.

I dette regnestykket, ikke bare for havbruk, men også for mange andre næringsaktiviteter, er det svært liten kunnskap om hvordan folk flest vurderer betydningen (verdien) av miljøvirkningene. Det finnes anerkjente forskningsmetoder for å kvantifisere og verdsette miljøvirkninger i kroner slik at de kan inngå i samfunnsøkonomiske analyser.

«Oppgitte preferanser»

En slik metode kalles «Oppgitte preferanser» (Stated Preference) og bruker spørreundersøkelser for å forsøke å avdekke folks vilje til å oppnå positive miljøvirkninger (eller unngå negative) mot å redusere sin inntekt. Folk gis hypotetiske scenarier eller valgsituasjoner der de presenteres for tiltak som gir miljøforbedringer og spørres hva de er villige til å betale, om noe, gitt at miljøforbedringen finner sted. Betalingsmåten bør være så realistisk som mulig, og de bes derfor om å oppgi betalingsvillighet i form av økte skatter eller avgifter. En utfordring med metoden er å presentere komplisert vitenskapelig informasjon på en måte som folk flest forstår. Miljøforbedringen beskrives vanligvis uten usikkerhet slik at vi vet at alle har verdsatt eksakt den samme miljøendringen, og ikke en miljøendring med en ukjent sannsynlighet. Usikkerhet omkring miljøendringene kan så introduseres senere i den samfunnsøkonomiske analysen.

300 respondenter

Den spørreundersøkelsen vi nettopp har gjennomført, ved hjelp av Norstat, er en liten pilotstudie med 300 respondenter på Vestlandet. Den skal inngå i en masteroppgave og er en del av et forarbeid og testing av materiale som vi skal bruke i en senere nasjonal spørreundersøkelse.

Vi bygger også på et omfattende arbeid i Troms-regionen med kolleger på UiT Norges arktiske universitet i et annet prosjekt, bl.a. i vurdering av miljøvirkninger av oppdrett. Et poeng med det videre arbeidet er bl.a. å undersøke folks oppfatninger av usikkerheten i kunnskapen om miljøvirkninger fra havbruk, og om det er forskjeller i preferanser og miljøvirkninger i ulike regioner i Norge.

Kunnskap fra flere steder, forenklinger

I piloten på Vestlandet har vi vært spesielt interessert i å undersøke preferanser for lukkede merder på land eller til havs. Det er en del kunnskap om miljøvirkninger av dagens oppdrettsvirksomhet, selv om vi er klar over at noe av denne ikke er entydig for eksempel om påvirkning på kysttorsk og forslamming under merdene. Vi har derfor nødvendigvis gjort anslag og forenklinger basert på arbeidet fra Troms-regionen og kunnskap fra Havforskningsinstituttet, Teknologirådet, Laksefakta.no, SINTEF, NTNU m.fl. Vi ønsker at folk skal oppgi sin betalingsvillighet, gitt at de får de miljøvirkningene som beskrives og at det ikke introduseres usikkerhet knyttet til disse i valgscenariene. Det er et metodisk grep for å få fram folks avveininger. Vår masterstudent har gjort et omfattende arbeid med å kartlegge kilder og vi har forsøkt som best vi kan å anslå virkninger på en måte som folk kan ta stilling til i en spørreundersøkelse.

I tillegg til valgscenarier om lukkede merdesystemer og betalingsvillighet for å redusere miljøvirkninger, stiller vi også mange nyttige spørsmål om hvordan folk vurderer havbruk og hvordan de ser på usikkerhet i kunnskapen om miljøvirkninger. Det er også gitt rikelig anledning for respondentene til å oppgi at man for eksempel ikke er opptatt av miljøvirkninger eller er uenig i kunnskapsgrunnlaget.

Større, nasjonal undersøkelse senere

Datagrunnlaget fra pilotstudien vil brukes for å forbedre og videreutvikle materialet og spørreskjemaet til en større, nasjonal undersøkelse senere. Som del av dette arbeidet vil vi også samle konkrete innspill fra ulike interessenter, inkludert fra næringen selv. Vi vil etterstrebe at ulike interessenter skal kunne lese undersøkelsen og være mest mulig enige om at beskrivelsene av miljøvirkninger er objektivt riktig. Ellers vil jo resultatene ha liten legitimitet.

Ingen agenda

Det er ingen av oss som har noen agenda utover å forsøke å avdekke folks kunnskap om og preferanser for miljøvirkninger av havbruk, til bruk i samfunnsøkonomiske analyser og som bidrag til den internasjonale forskningslitteraturen på slike verdsettingsstudier.

Vi tror pilotundersøkelsen vi har gjennomført vil gi mye nyttig informasjon for næringen på Vestlandet og presenterer gjerne resultatene der i et egnet forum. Videre vil vi invitere til konstruktive innspill i neste fase av arbeidet, og håper næringen ser seg tjent med å bidra til at vi får økt kunnskap om folks preferanser for havbruk og således et bedre beslutningsgrunnlag for regulering av næringsaktiviteter langs kysten.

Kommentaren er skrevet av:

Henrik Lindhjem (Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi), Erlend Åsheim (masterstudent, Universitetet i Oslo), Gorm Kipperberg (Universitetet i Stavanger) og Ståle Navrud (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, Ås)