Kommentarer

Se alle artikler

Erstatnings-MTB: En god idé ved naturskader og sykdomsutbrudd

Advokatene Bjørn Sørgård og Ida Espolin Johnson tar i denne kronikken til orde for en erstatnings-MTB som kan utnyttes i en periode etter naturskader og sykdom. Den vil innebære en form for “forsikringsordning” uten kostnader for staten:

«Algeinvasjonen» med oppblomstring av planteplankton i Nordland og Troms har fører ført til store tap for de rammede oppdrettsselskapene.

KRONIKKFORFATTERNE

... Bjørn Sørgård og Ida Espolin Johnson er advokater og partnere i Advokatfirmaet Haavind AS

I IntraFish 27. mai 2019 siteres fiskeriministeren på at muligheter for økte mengder laks i merdene er et av flere hjelpetiltak ministeren ønsker å bidra med for å hjelpe oppdrettsselskapene. Vi er enig at en form for «erstatnings-MTB» vil være et riktig riktig og godt egnet tiltak som gir oppdretterne risikoavlastning uten å påføre staten kostnader.

Det er imidlertid viktig at de ordninger som eventuelt innføres som en følge av algeinvasjonen, ikke blir for smale, men omfatter alle sammenlignbare hendelser. Både andre naturskader som fiskeoppdretterne kan utsettes for, og utslakting av fisk som følge av sykdomsutbrudd, bør gi grunnlag for erstatnings-MTB.

Risikoavlastning i ekstreme situasjoner

På samme måte som bøndene bør fiskeoppdretterne ha en form for risikoavlastning i ekstreme situasjoner. For eksempel ble det etter tørkesommeren 2018 utbetalt over kr. 2 milliarder i ekstraordinær krisepakke til kriserammede bønder. Også ved pålagt utslakting etter utbrudd av sykdommer får bønder erstatning fra staten i medhold av matloven § 21, mens det ikke er noen slik ordning for fiskeoppdrettere.

Naturskader og sykdomsutbrudd er uunngåelig både i landbruk og fiskeoppdrett. For fiskeoppdrettere representerer dette en betydelig driftsrisiko, som bare i begrenset grad kan forsikres.

Det er neppe aktuelt for staten å gi samme type risikoavlastning til oppdrettsnæringen som til bøndene. Debatten i ulike media viser også at det er delte oppfatninger i næringen av om en slik støtte i det hele er ønskelig.

Algeinvasjonen som nå pågår, viser hvor tilfeldig naturfenomener kan ramme, og hvilke dramatiske konsekvenser de har for det enkelte selskap og for lokalsamfunnene. Vi mener fravær av en form for risikoavlastning ved slike ytre hendelser, fremstår som et hull i havbruksregelverket.

Rimelighetshensyn

Både rimelighetshensyn og hensynet til sammenheng i regelverket taler for at det nå innføres en ordning som gir økt forutsigbarhet og risikoavlastning for fiskeoppdrettsnæringen ved naturskader og sykdomsutbrudd. Dette kan gjøres uten milliardbevillinger fra staten.

Vi vil i denne sammenheng fremheve at siden 2002 har oppdrettere betalt vederlag til staten for tillatelser til å produsere laks og ørret. Ved auksjonen av lakse- og ørrettillatelser i 2018, ble det betalt opptil 196 millioner kroner for en «standard» oppdrettstillatelse.

e3c355b120dcb0b5e9a3ac02cd943ffc Bjørn Sørgård er havbruksekspert. Foto: Bent-Are Jensen

Som følge av algeinvasjonen har oppdrettsselskaper nå mistet fisk som skulle gi grunnlag for neste års produksjon. På grunn av lang planleggingshorisont, og lang produksjonstid fra rogn til smolt, vil den tapte fisken ikke lett kunne erstattes av annen fisk. Utslakting på grunn av sykdomsutbrudd tar på samme måte bort hele eller deler av grunnlaget for oppdrettsselskapenes drift. Når slike ytre hendelser inntrer vil tillatelser til å drive produksjon av laks og ørret som selskapene har betalt for, ikke kunne utnyttes. Dette fører til tap for selskapene, men også til et tilsvarende produksjonstap for samfunnet.

Permanent statlig ordning

Det er derfor et riktig og hensiktsmessig grep dersom staten innfører en permanent ordning som gir oppdretterne anledning til å ta igjen det tapte ved at tapt produksjonskapasitet kan utnyttes på et senere tidspunkt. En erstatnings-MTB som kan utnyttes i en periode etter hendelsen, vil bedre forutsigbarheten for aktørene, og innebære en form for “forsikringsordning” uten kostnader for staten.

Ingen særskilt fordel

Fiskeoppdretterne ville ved en slik ordning ikke tildeles noen særskilt fordel. De ville kun gis mulighet til å utnytte det tillatelsesvolum de alt har betalt for. I sykdomstilfellene ville en slik ordning også ha vesentlige fortrinn ved å gi incitament for fiskeoppdrettere til å slakte ut syk fisk raskt, og dermed effektivt bidra til å hindre fare for smittespredning.

Muligheten for å kunne utnytte en slik ordning vil være avhengig av at selskapene har tilgjengelig lokaliteter som er klarert av myndighetene for å produsere en økt mengde fisk. Miljø-, fiskehelse- og fiskevelferdshensyn vil således ikke bli skadelidende, selv om selskapene gis en slik senere mulighet til å utnytte en erstatnings-MTB for å ta igjen tapt produksjon.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.