Skrevet av debattansvarlig i Fiskeribladet, Kjersti Sandvik. Kommentaren har tidligere vært publisert hos Fiskeribladet i en tidligere versjon: https://www.fiskeribladet.no/meninger/-holder-ikke-dette-i-retten-er-det-vanskelig-a-se-for-seg-hva-som-skal-til-for-a-forvalte-en-ressurssterk-og-mektig-naring/2-1-1204433
Spørsmålet de 25 oppdretterne nå må stille seg, er om det var verdt ressursbruken. Det kunne kanskje vært vel så lurt å heller sette alle ressurser inn på å få kontroll over problemene.
25 havbruksbedrifter i produksjonsområde 4 (PO4), som strekker seg fra Nordhordland til Stadt, må redusere produksjonskapasiteten sin med seks prosent. Det såkalte trafikklyssystemet gjorde at området ble farget rødt, noe som betyr at miljøpåvirkningen her er for stor. Lakselus fra oppdrettslaksen tar livet av for mange villaks.
Medhold på alle punkt
Riktignok er ikke dommen rettskraftig ennå og oppdretterne vurderer om de skal anke til Høyesterett.
Saken føyer seg inn i en lang tradisjon der oppdrettsnæringen velger å bruke mer krefter og midler på å kjempe mot forvaltningen, enn å vise vilje til å rydde opp i miljøproblemene. Men kravet er tydelig: Næringen må drive miljøvennlig for å få lov til å vokse.
Mye har blitt bedre i oppdrettsnæringen. De kan vise til mindre lus per fisk i snitt i anleggene, og det rømmer færre fisk, målt i antall produsert laks. Alt dette er bra.
Men når produksjonen samtidig er på over 1,4 millioner tonn – blir det likevel for mye lus og for mye rømt laks. Det fører igjen til at den totale, samlete belastningen på mange villaksstammer er for stor. Som er tilfelle i PO4.
Kritiserte faktagrunnlag
Og når villaksen er plassert på rødlisten av utrydningstruede arter, står det ikke akkurat bra til. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning ligger en vesentlig grunn til dette hos oppdrettsnæringen, selv om det er mange flere grunner til villaksens problemer.
De 25 oppdretterne som har gått til rettssak mot staten mener blant annet at faktagrunnlaget for trafikklyssystemet er feil.
I de to rettsrundene har oppdretterne gått til angrep på feltundersøkelser de mener lider av metodiske svakheter og er heftet med så stor usikkerhet at de ikke kan brukes. De mener forskerne tar feil i utvandringstidspunkt, hastighet og vandringsmønster for smolten, at vedtaket om rødt lys bygger på feil verdier for reproduksjon, påslag og dødelighet av lakselus.
Kritikk er bra
Alle blir bedre av å få kritisk søkelys på seg. Det gjelder også forskning og forvaltning. Men det blir lite konstruktivt hvis forvaltning og forskning hele tiden må regne med å forsvare arbeid de gjør i retten, hvis oppdretterne ikke liker resultatene. Særlig hvis man er enige om at målet er en bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring
Det er lagt ned grundig forskning og betydelige ressurser på å bygge opp et forvaltningssystem for oppdrettsnæringen, som har resultert i trafikklyssystemet. Til å vurdere ordningen opprettet staten en ekspertgruppe som skal gi råd til departementet om miljøtilstanden.
Ekspertgruppa er sammensatt av ti forskere fra ulike forskningsinstitusjoner, som Universitetet i Bergen, Sintef Ocean AS, NINA, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Norce og Rådgivende Biologer AS.
Det er alltid en viss usikkerhet rundt biologisk forskning. Mange detaljer i naturen får ikke plass i en modell. Biologiske prosesser i naturen er kompliserte og omfattende å forske på.
Men når det ikke er mulig å gjøre feltstudier på alle steder i naturen der laks, lus, rømt laks, sykdom og parasitter befinner seg, er modeller og tidsserier det beste man har.
De til enhver tid siste resultater blir stående som gjeldende inntil enda mer presise og bedre resultater kan legges fram.
Best tilgjengelig forskning
Trafikklyssystemet er langt fra perfekt, og det er varslet forbedringer. Det er bra. Det er blant annet ønsker om å ta sjøørreten og flere typer påvirkninger fra oppdrettsnæringen med i vurderingene.
Men selv om systemet ikke er perfekt, ligger det et grundig og faktabasert arbeid bak trafikklysene. Det er lagt ned store ressurser på å lage et forvaltningssystem for oppdrettsnæringen der veksten styres i mer miljøvennlig retning. Nå har to rettsinstanser vist at det er mulig å regulere oppdrettsnæringen.
Ifølge Intrafish er det fra oppdretternes side krav om advokatsalær på 7.183.000 kroner, eksklusive merverdiutgifter. I tillegg kommer utgifter for reise og opphold, samt utgifter for vitner. For staten ble summen oppgitt å være 1.358.000 kroner, samt utgifter for vitnene som er ført i saken.
