Skrevet av fagsjef skatt, avgift og næringspolitikk i Sjømat Norge, Peder Weidemann Egseth.
Regjeringen skriver i statsbudsjettet at «det er mange næringer i Norge som utnytter naturressurser og som mulig kunne vært grunnrentenæringer». Som eksempel peker de på at «reiselivet drar nytte avstedbunden natur, skipsfarten benyttersjøarealene, eiendomsutviklere og de fleste andre næringsdrivende benytterlandjorden, jord- og skogbruk anvenderproduktive landarealer for sin virksomhet, og reindriftsnæringen brukerstore landareal». Det burde få alarmklokkene til å gå i store deler av norsk næringsliv.
Finansdepartementet har for så vidt rett i det de skriver. Dersom man trekker «stedbundenhet» og «naturressurser» langt nok, slik regjeringen og Finansdepartementet gjør, og legger til grunn at «superprofitt» er avkastning over 4 pst., vil grunnrente potensielt bli å finne i nesten alle sektorer.
Ifølge teorien er heller ikke skattenivået til hinder for investors beslutning dersom grunnrenten innrettes nøytral [1].
Dette er ikke helt og holdent statskapitalisme, men nært.
Lar vi teorien og denne tankegangen få fotfeste flere steder enn i dagens regjering og et knapt flertall i Stortinget, vil konsekvensene for Norge bli store. For hvem tør investere i en sektor som risikerer å bli behandlet som havbruket og vindkrafta? Veldig få - foruten staten selv som «passiv» investor.
Hvis vilkårene for privat kapital ytterligger svekkes, vil regjeringen akselerere sin fortrengsel av privat sektor til fordel for mer stat. Allerede sysselsetter offentlig sektor1/3 av arbeidsstyrken, økningen i offentlige utgifter de siste fire kvartalene er på 8,6 %, og offentlig sektors andel av norsk økonomi cirka 62 %. Danmark er den over 10 % lavere. Snittet blant OECD-landene er ned mot 40 %.
Samtidig som dette skjer øker regjeringen eierbeskatningen i Norge. I 2023 er den samlede skatten på selskap og eier 51,5 prosent. I 2021 var tallet 46,7 prosent. Dette er før formuesskatten på kjetting, båter og annen arbeidende kapital er medregnet. Blant europeiske OECD-land er det i 2022 kun to land, Danmark og Irland, som har høyere samlet skatt på selskap og eier enn Norge.
Det vil bli tøffe prioriteringer fremover, men politikken og politikerne må først prioritere hardt i statens lommebok før de begynner å prioritere i innbyggernes og næringslivets lommebøker. Hvis ikke vil investeringsattraktiviteten til Norge ytterligere reduseres, og privat kapital, hodene og skaperlysten finne andre markeder å operere i.
