Norsk havbruksnæring er allerede svært bærekraftig, men med dette har jeg troen på at vi blir enda bedre, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæra og viser til nye krav for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk, i tillegg til bruk og utslipp av legemidler. Ministeren henviser til akvakulturdriftsforskriften og akvakulturloven. Ikke nok med det, i forbindelse med avdukingen av Salmon Eye ved Rosendal i Hardangerfjorden uttalte ministeren at bærekraften skal økes: https://www.nrk.no/vestland/oppdrettsmilliardaer-opnar-spektakulaert-_senter-for-fakta-om-havbruk_-1.16090065.
Mener ministeren at bærekraften skal økes ytterligere fra svært bra bærekraft?
Fakta er at hvis ministeren holder økonomi og sosiale forhold utenfor bærekraftsbegrepet, må ministeren innrømme at oppdrettsnæringens praksis bidrar til vannmiljøets bærekraft forringes- og går fra miljøtilstand «god» til «moderat», «dårlig» eller «svært dårlig. Oppdrettsnæringens åpne merder bryter med vanndirektivet 2000/60/EF krav og retningsvalg. Beviset er svært tydelig for de eldste oppdrettsområdet i Norge, Vestlandet og Vestland fylkeskommune spesielt. Områdene lyser rødt i det såkalte trafikklyssystemet. Farge rød innebærer at mer enn 30 % årlig dødelighet på vill laksesmolt gir reduksjon i produksjonskapasiteten, men først to år senere. Smak på den, 30 % årlig dødelighet godtas: https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Nyheter/2022/fargeleggingen-i-trafikklyssystemet-er-klar.
Tre områder i Norge er tildelt fargen gul, noe som indikerer at opptil 30 prosent av laksesmolten kan dø årlig. I 2022 regulerer trafikklyssystemet fremdeles kun lakselus på villaks- og virker reaktiv- med gjennomførte tiltak lenge etter at skaden har skjedd. Ingen kan garantere for at tiltakene fungerer. Hva med alle de andre miljøpåvirkningene som oppdrettsnæringen påfører vannmiljøet- og som ikke reguleres: lakselus på sjøørret og sjørøye, rømning av oppdrettslaks og anadrom svartelistet regnbueørret, virus og bakteriespredning, dumping av mikset avfall rett ut i sjøen, tap av Fosfor (P), negativ påvirkning på kysttorsk og dårlig dyrevelferd i merdene. Kystfiskeren og urbefolkningen fortrenges fra sitt tradisjonelle fiske, få taler deres sak.
Etter at flere organisasjoner klaget Norge og oppdrettsnæringen inn for Eftas overvåkningsorgan (Esa) i 2014, svarte Klima- og miljødepartementet Esa slik i 2016: «In the latest RBMPs (2016–2021) to be approved in the near future, sea lice and escapes has not been included due to lack of knowledge of impact. Work is still going on in competent authorities to provide necessary knowledge and data on influence from aquaculture on water body level and stocks of wild salmon, sea trout and sea char. Considerable effort is invested to include these issues in RBMPs for the period 2022-2027.» https://www.vannportalen.no/organisering2/europeisk-vannsamrbeid/norge-og-esa-rapportering-klager-og-tilbakemeldinger/klagesaker-og-brev-til-esa-om-Norges-gjennomforing-av-vanndirektivet/klagesaker-til-esa-om-vanndirektivet-og-oppdrett-2014/
I 2022 har ingenting skjedd. Esa har gitt de norske myndigheter en sjanse, men er ført kraftig bak lyset. Siden 2016 har Esa mottatt tre oppfølgende klager (to fra Norges Miljøvernforbund)- og en privat fra undertegnede. Esa følger opp den private klagen- og retter sitt fokus nok en gang inn på oppdrettsnæringens praksis i Norge. Esa har varslet Klima- og miljødepartementet om at klagen er i prosess. Jeg lurer på om Klima- og miljødepartementet nok en gang vil føre Esa bak lyset.
Jeg henstiller fiskeri- og havministeren Bjørnar Skjæran om å sette seg godt inn i vanndirektivet. I henhold til EØS-avtalen artikkel 7. er vanndirektivet bindende for norsk lov og rett. Ministeren må sammenligne den norske vannforskriften med vanndirektivet, han vil oppdage at vannforskriften ikke gjenspeiler vanndirektivet, noe som er et brudd på EØS-avtalens artikkel 7b. Villaksen havnet på den norske rødlisten i 2021 og oppdrettsnæringen må bære hovedskylden. Jeg håper Esa får styrt de norske myndigheter inn på rett spor, for dette holder ikke vann!
Intrafish har tilbudt statsråd Bjørnar Skjæran tilsvar på dette innlegget, og vil komme tilbake med dette dersom statsråden velger å svare.
