Skrevet av stipendiat i filosofi ved NTNU, Hannah Winther og stipendiat i bioteknologi ved GenØk, Torill Blix. –
Å forby lakseoppdrett virker utenkelig i norsk sammenheng, men det var akkurat det Argentina gjorde i juni i år. I en kronikk i Aftenposten 16. juli oppfordrer Javier Ciancio, Cecilia Salinas og Rune Flikke Norge til å gjøre det samme.
Lise Bergan og Lars Galtung fra Cermaq er uenige, og forklarer hvorfor i et tilsvar i samme avis 1. august. Et forbud vil hverken hjelpe klima, miljø, lokalsamfunn, land som driver havbruk eller matbehovet hos verdens befolkning, skriver de. Hovedbudskapet er at lakseoppdrett er viktig for å løse verdens matbehov på en bærekraftig måte.
For at vi skal kunne svare på spørsmålet om norsk lakseoppdrett er bærekraftig, må vi vite hva vi mener med et slikt begrep. Bergan og Galtung gir noen antydninger om hvordan de forstår det: Norsk lakseoppdrett er bærekraftig fordi laks er sunt, har et lavt karbonavtrykk sammenlignet med annen animalsk produksjon, og fordi det bruker lite ferskvann og krever lite landareal.
Budskapet leseren sitter igjen med, er at oppdrettsindustrien stadig blir mer bærekraftig. En slik forståelse underspiller de negative miljøkonsekvensene norsk lakseoppdrett har. Utfordringen med tilnærmingen til bærekraft som legges til grunn her, er at det gjør bærekraftsbegrepet til et bevegelig mål. På den ene siden er dette uunngåelig: Etter hvert som planeten og behovene våre forandrer seg, vil vår forståelse av hva som er bærekraftig forandre seg også. Men at en industri kan bli mer bærekraftig enn hva den er i dag, betyr ikke at den er særlig bærekraftig i utgangspunktet.
Bergan og Galtung skriver at samfunnsmessig bærekraft må vektlegges på samme måte som miljømessig bærekraft. Samfunnsmessig bærekraft er viktig, men en slik vektlegging er avhengig av at vi ivaretar klima og miljø i første rekke. Naturen har tålegrenser, som tap av biologisk mangfold og klimaendringer. Disse grensene må vi holde oss innenfor for at det skal være mulig for oss å leve her. Den nye IPCC-rapporten slår fast at disse grensene er kraftig truet. Uten en stabil planet hjelper det ikke enn hvor mange arbeidsplasser norsk lakseoppdrett sørger for.
Fiskevelferd har kommet på dagsordenen i oppdrettsnæringen. Dette er godt og viktig. Som Bergan og Galtung skriver, gjennomfører industrien løpende tiltak som styrker fiskevelferden. Dyrevelferd bør inkluderes som en egen dimensjon i et bærekraftsbegrep i tillegg til miljø, sosiale forhold og økonomi. En industri som produserer dyr som ikke lever gode liv, kan heller ikke sies å være bærekraftig. I tillegg kan god dyrevelferd hjelpe oss å nå andre bærekraftsmål.
Til sist nevner Bergan og Galtung mulige positive ringvirkninger i små lokalsamfunn. I samme vending nevner de også urfolk. Vi vil understreke at urfolk og små lokalsamfunn ikke må forveksles. I samisk kultur er laksen en viktig økologisk og kulturell art, og fiske av villaks er en kulturbærer. Slike perspektiver bør inngå i næringens bærekraftsvurdering av seg selv.
