Vi må tenke nytt for å mette verdens stadig voksende befolkning. Nylig passerte vi åtte milliarder mennesker, og i 2050 vil vi passere 10. FN sier at den globale matproduksjonen må øke med minst 50 prosent for at alle skal ha nok å spise. Samtidig er produksjon av mat en av de største kildene til utslipp av klimagasser. For å nå FNs mål om miljømessig bærekraftig produksjon og målet om mat til alle, må produksjonen opp samtidig som den samlede miljøpåvirkningen av matsystemene må ned.

INNLEGG:

Skrevet av Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, og Benita Boettner, administrerende direktør i Nuseed Nutritional.

Mat fra havet er mindre ressurskrevende

Å produsere mer mat med mindre ressurser er en enorm utfordring. Vi må finne nye kilder til proteiner og øvrige næringsstoffer, samtidig som vi må bruke mindre landareal. Da er sjømat en svært viktig del av løsningen. To tredjedeler av kloden er hav, men mindre enn fem prosent av maten kommer derfra. Dette kan økes betydelig gjennom bærekraftig oppdrett. Det kreves bare litt i overkant av ett kilo fullfôr eller innsatsfaktorer for å produsere ett kilo fisk, mens det krever omtrent fem mer ganger mer å produsere ett kilo kjøtt.

Men også sjømatprodusentene må redusere sin påvirkning av miljøet. Fiskefôr står for 3/4-deler av klimaavtrykket fra norsk laks som leveres til europeiske forbrukere. Når havbruksnæringen skal vokse, må bl.a. miljøavtrykket til fôret reduseres. I fjor lanserte derfor Sjømat Norge og en rekke havbruksaktører utredningen «Råvareløftet». Dette er et veikart for hvordan alt fôr til havbruksnæringen skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030, slik også regjeringen har som mål. Målet med «Råvareløftet» er å bidra til store kutt i klimagassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle sjømatindustrien.

Benita Boettner er administrerende direktør for Nuseed Nutritional. Foto: Pressefoto

En av oppdrettsnæringens store utfordringer er tilstrekkelig tilgang på alle næringsstoffene som er nødvendig for fisken. Ett av disse er marine omega-3-fettsyrer. Fisk som får tilstrekkelig nivå av omega-3 i fôret har bedre helse og kvalitet, og filetene blir mer næringsrike.

Alternative kilder til omega-3 er viktig for sjømatproduksjonen

I fremtiden kan fiskefôr produsert med bioteknologi, der man endrer på genene i ingrediensene være en viktig del løsningen. Det australske selskapet Nuseed har for eksempel utviklet en plantebasert olje beriket med omega-3, kalt Aquaterra. Dette er gjort ved å legge til gener fra mikroalger i raps. Det er nå søkt om tillatelse til å bruke denne rapsoljen i fiskefôr i Norge, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) konkluderte i en risikovurdering 24. mars med at Aquaterra er sikker og trygg og at det ikke er noen helse- eller miljørisiko ved å bruke oljen. På grunnlag av VKMs vurdering er saken nå til behandling hos Mattilsynet.

Uavhengige evalueringer som Nofima, Havforskningsinstituttet og andre har gjort, konkluderer også med at Aquaterra er en trygg og sikker olje som bedrer fiskehelsen og som produseres effektivt og bærekraftig. Oljen er godkjent som ingrediens til fiskefôr og brukes av ledende fôr- og lakseoppdrettere i land som Australia, New Zealand, Canada, USA og Chile. Bioteknologi der man endre genene i for eksempel raps og andre fôrråvarer, er viktig og kan sikre oss forutsigbar tilgang på viktige næringsstoffer.

Matvareprisene har økt kraftig over hele verden blant annet på grunn av produksjons- og leveranseproblemer. I en situasjon der noen sulter, har vi en forpliktelse til å produsere mat på en så effektiv måte som mulig, så lenge dette ikke går utover miljø og klima eller sikkerhet.

Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge Foto: Anders Furuset

Forbrukerne er positive

Nuseed har i august i fjor fått gjennomført en uavhengig undersøkelse om hva norske og europeiske forbrukere mener om bruken av bioteknologi inkludert genteknologi i produksjon av fôr til oppdrettsfisk. Undersøkelsen viser at også forbrukerne er positive til bruken av slik bioteknologi så lenge de har kunnskap og forståelse for hva dette er og innebærer. Jo mer de kan, jo mer positive blir de, og hele 80 prosent er positive til å kjøpe og spise oppdrettsfisk som har fått fôr laget ved hjelp av bioteknologi når de har kunnskap om produktet.

Fordi bioteknologi gjør at vi kan produsere fôr på en bærekraftig, trygg og sikker måte, som både sjømatnæringen og forbrukerne setter pris på, mener vi som representerer hele verdikjeden fra produksjon av fiskefôr, inkludert råvarer, til ferdig fisk, at det er på høy tid å åpne opp for nye fôrvarianter basert på slik bioteknologi også i Norge.