Jostein Albert Refsnes
  • Refsnes har hatt en rekke lederstillinger i norsk havbruksnæring, blant annet som sjef for Hydro Seafood og styreleder i Nordlaks
  • Idag er han pensjonist, men fortsatt en aktiv bidragsyter i den offentlige debatten om lakseoppdrett
  • Refsnes er også tilknyttet Tekna-prosjektet Havåker

DNs oppslag 28/1 om Bellonas utregninger av hvor store CO 2 utslipp flyfrakt fra Norge til Kina av fersk laks er, må tas alvorlig. Kommentarene fra Sjømatrådet (Asbjørn Warvik Rørtveit) og Sjømat Norge (Geir Ove Ystmark) er for lite offensive etter min vurdering.

En åpenbar bedre miljøløsning er å tilby frossen laks fraktet med miljømoderne drevne båter til markedet. Men markedet forlanger fersk vare, sier Sjømatrådet. Vel, det står ikke skrevet noen sted at den beste smaksopplevelsen av norsk laks får vi fra fersk laks. Tvert imot, vi som har arbeidet med superfrossen laks, vet at frossen kvalitet mer enn matcher den såkalte ferske vare som jo svært ofte ender opp i markedet som gammelfersk. En distribusjonskjede med fersk fisk er komplisert, dyr og miljøskadelig.

Fryseteknologien har endret seg betydelig fra et kvalitetsnivå som skapte et omdømme som fortsatt belaster frossen fisk. Men dagens moderne fryseteknologi resulterer i gourmet kvalitet. Superrask innfrysing umiddelbart etter slakt, i svært lave temperaturer sprenger ikke laksecellene, beholder ferskkvaliteten og er i realiteten den mest reelle ferske vare som konsumenten kan tilbys.

Sjømatrådet er inne på det i DN oppslaget. «Det er den norske sjømatnæringen som har skapt bildet av at fersk laks er så mye bedre enn frossen. Det er en preferanse det er fullt mulig å endre», uttaler Rørtveit. Nemlig, det er dette som er utfordringen for næringen dersom den skal unngå at den norske laksen blir kalt CO 2 laks. Det hjelper lite at laks er litt mindre miljøbelastende enn biff. Sjømatnæringen må bygge sin egen plattform og skape preferanse for en bedre miljølaks enn dagens ferske. Troverdig argumentasjon kan utmerket dokumenteres vha. faktabevis. Påvirkningskanalene er utrolig mange og effektive. Bellona og næringen bør stå sammen i kursendringen fordi en blåfrossen laks er egentlig grønn!