Leserinnlegg:

Dette leserinnlegget er skrevet av direktør for produktutvikling i Skretting Norge, Mads Martinsen,

«Brasil brenner!», er sannsynligvis overskriftene vi snart vil se igjen nå som tørke- og brannsesongen i Brasil har startet. Allerede så langt i 2020 har det vært en urovekkende stor avskoging i Brasil, og Regnskogfondet frykter at dobbelt så mye brasiliansk regnskog kan brenne de neste månedene sammenlignet med i fjor. Brasils populistiske president Bolsonaro ser mer ut til å heie på miljøverstingene enn å stoppe dem. Verdens miljøvernorganisasjoner er bekymret, og det burde vi alle være. Det er tross alt vår felles planet det handler om.

Vi trenger «clean supply chain» nå – ikke om ett år

Heldigvis ser vi resultatene av vårt i arbeid i Brasil nå, for de tre store brasilianske soyaleverandørene til norsk havbruk forplikter seg til å bli en helt avskogingsfri verdikjede – en såkalt «clean supply chain». Men vi må få dem til å forstå at vi trenger en «cut-off» dato nå, og ikke om et år, for å hindre et avskogingsrush før dette trer i kraft. Her må vi være vårt ansvar bevisst, for vi har bare noen uker til å fikse dette.

Soyaleverandører til norsk laks får 100 prosent avskogingsfri verdikjede

De tre leverandørene Caramuru, Imcopa og CJ Selecta har levert avskogingsfri soya til oss i en årrekke, men brasilianerne går nå videre og sørger for at deres soyabønder som ikke leverer til norsk laks, skal la være å rydde skog på sin eiendom som de har rett til ifølge brasiliansk lov. Altså avstå fra lovlig avskoging.

Gode nyheter for planeten vår og for norsk havbruk

Skretting har i lang tid vært i dialog med våre brasilianske leverandør for å få dem til å ta et større ansvar for bærekraft i sin verdikjede. Nå leverer de, og beviser at det har vært fornuftig å ikke trekke oss ut av Brasil. Å arbeide hardt på bakken der hvor problemene er, gir større effekt enn boikott. Dette viser at det er mulig å få til forandring og hjelpe miljøet.

Et fellesprosjekt

I fjor gikk Skretting sammen med Cargill Aqua Nutrition, Biomar, Mowi, ProTerra og brasilianske soyaprodusenter for å ta ansvar utenfor lakseverdikjeden. Vi etablerte gruppen ‘Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brasil’ og fikk tiltak for bedre sporbarhet, åpenhet og leverandørkrav av brasiliansk soya. Spesielt Grieg og Mowi har stått på for å få en «clean supply chain» de siste månedene, og de fortjener ekstra ros for sin innsats.

Med dette har norsk havbruk nok en gang gått i front sammen med våre leverandører på hvordan ting kan gjøres, og det er en god dag for oss som er opptatt av bærekraft. Heldigvis får alle nyte godt av dette siden disse produsentene leverer til alle fôrselskapene.

Utfordring med cut-off-date

Miljøvernorganisasjoner har presset på for at vi skal få en «clean-supply-chain». Nå får de det, men de er ikke fornøyde med at «cut-off» datoen er satt til tredje kvartal 2021. De frykter at brasilianske bønder benytter anledningen og hugger ned skog før «cut-off» datoen trår i kraft.

I Skretting er vi helt enige med Regnskogfondet og WWF i Brasil. Vi hyller våre leverandører av soyaproteinkonsentrat (SPC), Caramuru, Imcopa og CJ Selecta, når de nå blir helt avskogingsfrie, for ingen soyagruppering har gjort dette før! SPC står for kun 2 prosent av brasiliansk soyaproduksjon, men vi håper at dette kan få en smitteeffekt på de resterende 98 prosentene. Det er soya som brukes til husdyr og humant konsum, og det hadde virkelig monnet dersom en «cut-off» dato i år også ville blitt implementert av de store globale selskapene som handler med soya.

Takk for et felles løft

Samtidig vil Skretting sterkt oppfordre til at «cut-off» datoen for våre SPC-produsenter blir flyttet til nå, og ikke et år frem i tid. Det er noe vi jobber intenst med i disse dager, og vi håper å se resultatet av dette snart. Samtidig vil vi takke alle andre i norsk havbruk – oppdrettere, råvareinnkjøpere og fôrselskaper – for den innsatsen de legger ned for å få dette til.

Å stå i Brasil og ikke trekke oss ut, har vist seg å være riktig. Norsk havbruket har gjort det riktige i forhold til soya. Det kan vi alle være stolte av. Men la oss ikke snuble på målstreken; Ja, til avskogingsfri verdikjede, men vi trenger den nå. Ikke om et år!

Les også:

Norsk laks forbereder seg på ny smell i markedet – denne gang i Tyskland

Han håper gresshopper skal erstatte soya i laksefôret

Ikea vil satse på landbasert laks og alternative fôrkilder