- Ida Breckan Claudi er seniorrådgiver i Regnskogfondet og
- Nils Hermann Ranum er sjef for Regnskogfondets nullavskogingsprogram
Regnskogfondet kritiserte i en IntraFish-artikkel det amerikanske selskapet Cargill for å være involvert i avskoging. Cargills datterselskap selger fiskefôr til det meste av norsk oppdrettsindustri, og vi spurte om det går grenser for hvor ille et selskap kan være før det er uforsvarlig å være kunde hos dem. Cargill svarer at selskapet er forpliktet til å eliminere avskoging fra sine forsyningskjeder innen 2030. Sagt på en annen måte: Cargill mener at det må være greit å rasere skog i 10 år til. Dette er stikk i strid med FNs bærekraftsmål om at avskogingen skal stanses innen 2020 . Cargills «bærekraftsambisjoner» er en katastrofe for skogen i Sør-Amerika og for klodens klima. Innen 2030 kan så store skogområder være tapt og konvertert til landbruk at regnskogen mister sin klimaregulerende funksjon.
En katastrofe for naturen
Cargill innrømmer i sitt svar at de selger brasiliansk avskogingssoya, og unnskylder seg med at dette er lovlig etter brasiliansk lov. Det er lenge siden det ble åpenbart for de fleste selskaper at alt som er lov ikke nødvendigvis er bærekraftig - og det gjelder ikke minst avskoging. Estimater gjort av IUCN viser at så mye som 1 100 000 km2 kan avskoges «lovlig» i soyaproduserende land som Brasil, Argentina og Paraguay. Arealet tilsvarer 25 ganger Danmark. Dersom selskaper belager seg på eksisterende lovverk, uten at de stiller ytterligere bærekraftskrav , innebærer det en katastrofe for natur, klima og alle oss mennesker som er avhengige av velfungerende økosystemer.
Cargill beskylder Regnskogfondet for å komme med «villedende og upresis informasjon», uten å gjøre et eneste forsøk på å motbevise våre anklager. De hevder også at dersom Regnskogfondet har observert ulovligheter i et område der Cargill har virksomhet, betyr det ikke at den ulovlige virksomheten foregår i Cargills forsyningskjede. Så lenge Cargill fortsetter å skjule sin forsyningskjede for offentligheten, må vi bruke andre metoder for å vurdere Cargills rolle: Fra januar 2019 til nå har overvåkingssystemet Rapid Response meldt om 24 avskogingsvarsler fra områder og/eller leverandører som kobles til Cargills forsyningskjede. Videre vurderes Cargill av en annen overvåkingstjeneste som et av selskapene med høyest avskogingsrisiko i Brasil, og i 2019 brant det mer i nærheten av Cargill og Bunges soyasiloer enn i nærheten av alle de andre store soyaforhandlernes siloer til sammen. Så lenge Cargills forsyningskjede er lukket for innsyn er disse kildene viktige verktøy for omverden – inkludert for Cargills kunder .
Fikk bot av myndighetene i Brasil
Cargills svar til oss ser også ut til å avskrive at de er involvert i lovbrudd. Da er det på sin plass å minne om at Cargill så sent som i 2018 ble bøtelagt av brasilianske myndigheter for ulovlig avskoging . Etter den tid har som kjent antall bøter for ulovlig avskoging i Brasil gått kraftig ned – ikke fordi det har blitt mindre ulovligheter, men fordi miljøkontrollen er kraftig kuttet .
Cargill hevder at de deler Regnskogfondets mål om å få slutt på avskogingen. Da er det forunderlig at de aktivt ødelegger for forslag som forsøker å få til akkurat dette, gjennom selskapets aktive motarbeidelse av å etablere en bransjeavtale som kan stanse avskogingen i Brasils savanneskog.
Dette gjør de mens skogen brenner og klodens viktigste økosystem nærmer seg kollaps. Så lenge Cargill ikke demonstrerer vilje til å stanse avskogingen, bør norske oppdrettere styre unna.
Les tilsvar fra Cargill kan du lese her.
