Dagens vinnere er nesten uten unntak, morgendagens tapere …

Få av de mest verdifulle selskapene i USA i 1990 ville trodd de var ute av listen i 2023. Ingen av dagens vinnere tror de blir morgendagens tapere. Hvorfor er det slik?

Av de 20 mest verdifulle selskapene i USA i 1990, finner vi bare 4 av dem på samme listen for 2023.

Teknologiutvikling er stikkordet bak denne drastiske endringen. Konsumentpreferanser i vid forstand er en annen helt vesentlig driver.

Dette er direkte relevant for oppdrettsbransjen – hvor vi står foran et massivt teknologiskifte.

Folk flest ser tydeligvis ikke den tradisjonelle oppdrettsnæringen som bærekraftig, slik vi driver i dag.

Har folk flest rett?

Vel, det er nå engang «folk flest» som sitter i kommunestyrene og i fylkestingene langs kysten. Resultatet? Det er nesten ikke tildelt nytt areal til oppdrett av laks i Norge. Folk flest vil med andre ord ikke ha særlig mer av det vi det vi driver med – iallfall ikke slik vi driver i dag.

Til tross for at alle vi som jobber i bransjen er trygge på at vi produserer sunn og god mat, som skaffer landet titusenvis av arbeidsplasser og enorme valutainntekter, får vi ikke areal slik vi driver i dag.

Konsekvensene av kommunene og fylkene sine beslutninger er at vi produserer stadig mer laks på ett for lite område. Effekten er mer lus, sykdom og høy dødelighet.

Det liker ikke lokaldemokratiet, og deres signal er å begrense veksten. Staten bremser også gjennom trafikklys-systemet.

Det er heller ikke økonomisk bærekraftig slik det driftes nå. Vi ser at kostnadene har eksplodert og vi vet at biologiske utfordringer er en vesentlig faktor. Samtidig er det kjent at frisk og lytefri fisk er enkleste og kanskje eneste vei til lave kostnader.

Var det ikke for syklisk høye priser i norske kroner – mye drevet av en rekordsvak krone, ville deler av dagens oppdrettsbransje ikke vært lønnsomt. Kostnadene er rett og slett blitt for høye.

Hvor verdifulle om 10 år?

De neste årene blir det knapt vekst i det globale tilbudet av atlantisk laks. En svak tilbudsside vil over tid føre til redusert interesse i markedet. De store matvarekjedene lever av økt omsetning og vil søke mot produkter som kan tilfredsstille en slik helt nødvendig vekst i salget. Uten vekst for atlantisk laks, vil vi få avtagende interesse, og andre produkter får vår hylleplass. Og redusert interesse fra kundene vil over tid gi fallende priser til oppdretter.

Så, hvor verdifulle er dagens lakseselskaper om 10 år? Hvem vil være morgendagens vinnere innen produksjon av atlantisk laks?

Kraftig endring i og fornyelse av teknologi er det eneste som kan skape vekst og mest sannsynlig det eneste som vil skape svært verdifulle lakseselskaper i fremtiden.

Stikkord er for morgendagens vinnere vil være:

• Lukkede løsninger i de mest krevende områdene langs kysten. Fordrer helt ny teknologi som kan skaleres, hvor overvåkning, vannbehandling, fiskevelferd og effektive konstruksjoner, som kan gi kostnadseffektiv drift, må stå sentralt. Her vil samfunnsaksept og lønnsomhet gå hånd i hånd. Staten må bidra med incentiver.
• Supereksponerte lokaliteter på områder som krever nytt og tyngre utstyr, men som fremdeles er rimelig kystnært. Krevende bølge- og strømforhold, som gi biologisk solide oppdrettsforhold. Stikkordene er de samme som over; men i tillegg må HMS om mulig enda høyere på agendaen. Dette blir tøffe lokaliteter.
• Havbruk ute i det åpne havet – i områder hvor teknologi møter biologi på en helt ny måte. Kjent offshoreteknologi og generasjoner med oppdrettskompetanse møtes og potensial om 5-dobling av lakseproduksjonen i Norge blir igjen mulig. Teknologi er driveren.
• Landbasert produksjon vil ved siden av havbasert oppdrett, bli den store teknologi-vinneren. Igjen er det biologi som møter teknologi og volumveksten globalt er nesten ubegrenset.

Så er spørsmålet: er de mest verdifulle i dag, også de mest verdifulle om 10 til 15 år?

Ser vi på historien innledningsvis er det langt fra noen automatikk i dette. Men heller ikke umulig, om vi ser en massiv satsing på ny teknologi. Her bør staten selvsagt bidra, av samfunnsøkonomiske grunner, med incentiver.

Men arbeidet med å utvikle teknologien kan ikke vente. Her vil faktisk den nye grunnrenteskatten kunne bidra innen utvalgte områder, siden tunge investeringer i innovasjon/nytt utstyr kan direkte utgiftsføres.