IntraFish omtalte tirsdag den dårlige omdømmemålingen til norske oppdrettere, som ble presentert på Sjømat Norge sitt årsmøte i Tromsø for to uker siden.
Omdømmeskåret har vanligvis ligget på rundt 40 poeng, men er nå nær halvert til 22 poeng. Med andre ord står det grisedårlig til med rykte til en hel næring.
De fleste vil nok hevde at fallet er naturlig etter et halvår med det ene kriseoppslaget etter det andre. Har det ikke vært sykdom, så har det vært død fisk eller uegnet fisk solgt som menneskemat. Rådene både interne og eksterne kommunikasjonseksperter gir er at bransjen må være åpne og transparente om problemene.
Så langt, så vel. Problemene begynner når bransjens egne eksperter får konfliktene i fanget. Denne gangen altså en omdømmemåling som viser elendig skår. Dette er en måling som gjøres jevnlig og forteller noe om rykte til både et produkt og en næring.
Helt knyst
Da IntraFish ønsket å få vite den konkrete scoren i målingen var info-folkenes munn forseglet. Det var ikke et knyst å høre, og ikke ti ville hester ville få dem til å fortelle hva de ferskeste tallene viste. Dette til tross for at den samme gjengen anbefaler egen leir om å ha åpenhet om problemene i bransjen.
Glemt var omdømmemålingen i 2021, da bransjen fikk en opptur på scoren da de døpte om bransjen fra oppdrett til havbruk. Da viste tallene et score på 36 av 100 mulige, og kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge ville mer enn gjerne snakke om den positive utviklingen.
– Det er gledelig å se at såpass mange har et positivt bilde av næringen. Denne undersøkelsen er et viktig referansepunkt for oss. Den viser hva befolkningen mener, slik at vi slipper å synse, sa kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge i 2021.
Nå, tre år etter, har pipen altså fått en annen lyd. Da de dårlige talene kom ville verken Øyvind André Haram, Kristin Langeland eller toppsjefen i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, snakke. Å fortelle verden om hvor ille det sto til ville kunne misbrukes, mente de to kommunikasjons-rådgiverne.
Dette skjer rett etter at de to snakket om åpenhet til resten av bransjen.
– Vær åpen og ærlig. Fortell om problemene og benytt sjansen til å ta kontroll over problemene, var gjennomgangsmelodien på årskonferansen i Tromsø. Hva de samme tre tenkte på da de nektet å snakke om den siste dårlige målingen, vistes ikke.
Åpenhets-strategien får støtte av Trond Blindheim, dosent om omdømmeekspert ved Høgskolen Kristiania, men resten får stryk: – De burde ikke skamme seg for å legge ut tallene, det er jo helt vanlig å gjøre, seier han.
Sjømat Norge kan ikke har hørt på disse rådene. Trolig håpet de at de elendige tallene skulle holdes internt. Det tok imidlertid ikke mange dagene før tallene var kjent i hele bransjen. Nå er de på alles lepper. Dermed kom Sjømat Norge bakpå nok en gang.
Ei problemene
Organisasjonen kunne eid problemene selv, presentert tallene og tatt debatten der og da. Det valgte de altså ikke å gjøre. Hvor uklok går det an å være?
Oppdrettsselskapene har aldri lyktes med denne «hodet i sanden» «-politikken, og det gjør ikke Sjømat Norge heller. De burde lært av tidligere problemer.
Når de tre informasjons-ekspertene i sjømatorganisasjonen skal gi råd til sine medlemmer neste gang er det store spørsmålet om de har lært av dette?
For hva skjer den dagen det virkelig begynner å brenne?
Les også
- – Å gå i skyttergraven har ikke hjulpet oss, sier Rita Karlsen om håndteringen av lakseskatten
- Bill.mrk.: Vi trenger hjelp til å framstå som fornuftige, ydmyke og ærlige
- Fiskeriministeren om funn i oppdrettsnæringen: – Jeg er kjempebekymret
- Jeg savner at man i debatten om havbruksnæringen ser hele bildet
