Skrevet av Even Tukun, advokatfullmektig og Torben Foss, advokat. Begge tilknyttet PwC.
Mange tror at lovbruddene skyldes ond vilje. Mye taler for at bedrifter ofte ønsker å følge loven, men har lite kunnskap. Både norske og britiske undersøkelser viser at kunnskapen blant bedriftsledere om konkurranselovgivningen er lav.
Konkurransetilsynet gir sjelden veiledning i enkeltsaker, og i den grad veiledning blir gitt er den ikke juridisk bindende. Den enkelte bedrift må derfor selv ta ansvar for å redusere risikoen for å bli involvert i lovbrudd.
Forbudsbestemmelsene i konkurranselovgivningen
Det overordnede formålet med konkurranselovgivningen er å bidra til velfungerende markeder. Det betyr ikke at konkurranse skal være et mål i seg selv, men benyttes i de tilfellene der konkurranse er til fordel for forbrukere og samfunnet for øvrig.
Bedrifter kan begrense konkurransen ved å stenge ute konkurrenter og samordne seg for eksempel ved å bli enige om priser. Konkurransereguleringen forbyr derfor utilbørlig misbruk av dominerende stilling som skader konkurransen og konkurransebegrensende samarbeid.
Konkurransereglene angår ikke bare ledere og beslutningstakere. En bedrift er også ansvarlig hvis andre medarbeidere bryter konkurranseloven. Brudd på konkurranseloven kan påføre bedriften store bøter, straffesanksjoner mot enkelte ansatte og negativ presseomtale. Dessuten vil en avtale som er i strid med konkurranseloven være ugyldig.
Mange pågående saker i sjømatsektoren
Også sjømatsektoren blir involvert i brudd på konkurranseregelverket. 4. Juni skrev SeafoodSource om Bumble Bee President og CEO Chris Lischewski som ble dømt til 40 måneder i fengsel og en bot på 100 000 dollar for å ha brutt forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i USA fra 2011 til 2013.
Bakgrunnen for saken var et tunfisk kartell mellom Bumble Bee, StarKist, og Chicken of the Sea som fastsatte prisene for tunfisk.
Sjømatsektoren i Norge har noen konkurransemessige særtrekk. Alt salg i førstehånd av villfanget fisk går gjennom fiskesalgslag som i realiteten er lovlige karteller. EØS-avtalen gjør dette mulig. Oppdrettssektoren har ikke en slik salgslags-ordning etter at FOS, Fiskeoppdretternes Salgslag, gikk konkurs i november 1991. Det gjør at situasjonen for oppdrettsselskapene ikke er krystallklar. Selv om EØS-avtalen har enkelte særbestemmelser for oppdretterne, fanges de i all hovedsak opp av det konkurranserettslige systemet, noe både selskaper innenfor lakseoppdrett og fangst av hvitfisk har fått stifte nærkontakt med.
EU-kommisjonen undersøker nå om norske lakseoppdrettere har brutt konkurranselovgivningen. Nyhetstjenesten Mlex som har fått innsyn i spørsmålsbrev sendt ut av Kommisjonen og tilhørende svar skriver i nyhetsbrev datert 6. juni at Kommisjonen tilsynelatende vurderer om lakseprodusenter har påvirket innkjøpsstrategiene til detaljister, grossister, videreforedlere og andre kunder i mer enn et tiår.
Det norske Konkurransetilsynet har rettet søkelyset mot salg av hvitfisk. Bakgrunnen er en klage fra Fiskekjøpernes Landsforening som mener Lerøy utnytter markedet. Ifølge Intrafish som skrev om saken 2. juli i år, reagerer foreningen på at landanlegg har gått med underskudd i flere år, mens trålerne i selskapet har store overskudd. Foreningen anser at selskapet utnytter situasjonen ved å kjøpe inn råstoff dyrt og selge ferdigvarer billig.
Hvordan unngå å bli involvert i lovbrudd?
For å unngå å bli involvert i overtredelser av konkurranseregelverket bør bedrifter ha en klar strategi - en såkalt compliancestrategi - for å skape økt bevissthet om konkurranseloven og hvordan man unngår overtredelser på alle nivåer av virksomheten, fra alminnelige medarbeidere til mellomledere, interne advokater og toppledelse.
Det er flere grunner til å overholde konkurranseregelverket enn trusselen om sanksjoner. En bærekraftig, aktiv og positiv strategi for god konkurranseskikk og forretningsetikk kan bidra til bedre omdømme og økt markedsføringsverdi samt gjøre bedriften mer attraktiv for arbeidstakere. Når de ansatte vet hva som er ulovlig vil de også i større grad ha antennene ute for hvordan underleverandører og samarbeidspartnere opptrer.
Selv om strategien ikke resulterer i full compliance kan den likevel bidra til å redusere skaden av en overtredelse. For det første er det mulig å få amnesti for den som avslører samarbeidet og bistår tilsynet i videre oppklaring. I tillegg vil et compliance program bidra til å stanse en overtredelse tidlig, og en kortere overtredelseperiode vil gi lavere bøter.
En effektiv compliancestrategi kan omfatte veiledning og undervisning av ansatte, etablering av interne rapporteringsrutiner, overvåkning av hvordan bedriften opptrer som tilbudsgiver og revisjon for å avdekke konkurranseskadelige handlinger som allerede har funnet sted.
Hvor omfattende strategien bør være varierer fra bedrift til bedrift. Forskjell i størrelse, muligheter for å søke rådgivning, aktiviteter og sannsynlighet for å bli involvert i overtredelser gjør at behovene for å søke veiledning varierer. Et godt compliance program er tilpasset den enkelte bedrifts behov. Å sikre at ansatte har kunnskap om konkurranseregelverket er imidlertid en grunnleggende forutsetning for å unngå lovbrudd.
