Jeg presiserer innledningsvis at jeg er en av advokatene som har rådført oppdrettsselskapene i PO 3 og PO 4 i deres bestrebelser for å unngå redusert produksjon i 2020 og 2022. Det jeg her skriver er imidlertid mine egne meninger.

Gjestekommentar

Skrevet av advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands. Mellbye er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, advokatfullmektig Sigrid Ratvik Østvik i Schjødt og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

Etter produksjonsområdeforskriften skal det gjennomføres en ny lyssetting i trafikklysene i slutten av 2023 eller i begynnelsen av 2024. Det bør ikke foretas nedtrekk i produksjonen i noe produksjonsområde i forbindelse med denne lyssettingen.

Prosessen frem mot lyssettingen er godt i gang. Ekspertgruppen i trafikklyssystemet skal ha levert sin rapport til Styringsgruppen 15. oktober 2023. Styringsgruppen skal så sende rapporten med sine kommentarer og sin innstilling til Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) i midten av november. Følges prosedyrene fra 2021-2022 vil denne rapporten offentliggjøres, og det vil bli gjennomført en enkel høring før NFD sluttbehandler saken og gir eventuelle forskrifter om vekst og nedtrekk i produksjonsområder med grønt og rødt lys.

NFD har ikke plikt til å følge opp eventuelle røde lys med forskrift om nedtrekk. Produksjonsområdeforskriften § 9 første ledd er klar på at NFD kan gi forskrift om nedtrekk i røde områder. De kan også velge å la produksjonsrammene være uendret.

To grunner mot nedtrekk

Det er to grunner til at inngripende vedtak om nedtrekk ikke bør gis nå.

Det ene er at Stortinget har vedtatt en prosess knyttet til trafikklysene som enda ikke er gjennomført. Da Grunnrenteskatten ble vedtatt i Stortinget i juni ble det også truffet flere anmodningsvedtak som var forutsetninger for at flertallet på Stortinget stemte for skatten. Her var det to forslag knyttet til trafikklyssystemet. Det ene var at nye miljøindikatorer for trafikklyssystemet skulle være på plass før 2024. Det andre er at det skal innføres en ordning der nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi. Samlet sett ligger det her en forutsetning om at vesentlige sider ved trafikklyssystemet skulle gjennomgås før trafikklysene for 2024-2026 settes.

Disse vedtakene er ikke fulgt opp. De er ikke utredet, og de har følgelig ikke vært på høring. Det betyr at den gjennomgangen av systemet som Stortinget forutsatte ikke er gjennomført. Det betyr også at et eventuelt nedtrekk i 2024 blir mer tyngende enn det Stortinget forutsatte i og med at ordningen med adgang til å produsere den nedtrukne produksjonen i lukket anlegg ikke er utredet og heller ikke kan forventes innført med det første.

Havbruksutvalget

Dette bildet må ses i sammenheng med forslaget i NOU 2023:23 (Nøstbakken-utvalget) om å oppheve ordningen med generelle produksjonsreduksjoner i trafikklyssystemet. Dette forslaget legger til grunn at det skal innføres andre ordninger til erstatning for generelle reduksjoner, men etter min mening kan ikke utvalgets innstilling forstås slik at de anbefaler at systemet med generelle reduksjoner ved rødt lys bør opprettholdes inntil andre ordninger er på plass. Utvalget argumenterer blant annet – slik jeg forstår det - med at en utfordring ved generelle produksjonsreduksjoner er at oppdretterne mister inntekter - som kunne vært brukt til mer målrettede tiltak for å redusere lus og bevare villfiskstammene. Slike argumenter tilsier at produksjonsreduksjonene opphører med en gang.

Samlet sett innebærer dette at det er satt store generelle spørsmålstegn ved systemet med generelle produksjonsreduksjoner i områder der det er gitt rødt lys. Konsekvensen bør bli at det ikke gjennomføres reduksjoner ved denne lyssettingen. Den videre utredning av Stortingets vedtak og av NOU 2023:23 får så vise om systemet med generelle produksjonsreduksjoner skal videreføres i 2026.