Det har skjedd et signifikant skifte i den politiske risikoen i havbruk

Det startet med annonseringen av en kontantstrømskatt fra Finansdepartementet. Budskapet fra Finansdepartementet er at denne skatten vil ha en «nøytral» effekt, altså at investeringer som var lønnsomme før skatten også vil være lønnsomme etter skatten.

Dermed vil bedriftene gjennomføre de samme investeringsprosjektene i samme skala.

Vel, vi kan slå fast at kunngjøringen av kontantstrømskatten ikke har hatt en nøytral effekt på investeringsbeslutninger. Mediene har flommet over av nyheter om investeringsprosjekter som er blitt lagt på is, totalt over 20 milliarder kroner i investeringer ifølge Sjømat Norge.

Jeg spør meg selv da: I hvilken grad handler dette om kontantstrømskatten? Og i hvilken grad handler det om totaleffekten av forventninger om alle fremtidige skatter og reguleringer som påvirker lønnsomheten til investeringer? Altså, handler det om totaliteten av selskapsskatt, kontantstrømskatt, utbytteskatt, formuesskatt, MTB pris, produksjonsavgift, med mer? Min UiS kollega professor Bård Misund har belyst viktige aspekter av dette i flere artikler, blant annet i IntraFish.no og Ilaks.

Et signifikant politisk skifte

Når investorer skal regne på investeringsprosjekter så må de selvfølgelig inkludere effektene av alle skatter og reguleringer. Jeg er ikke statsviter, men når man prøver å tolke signalene til regjeringspartiene, og ikke minst deres støttepartier, så er intensjonen at samfunnet i fremtiden skal ha en betydelig større del av kaka gjennom flere typer skatter og avgifter.

Min beste vurdering er at det har skjedd et signifikant skifte i den politiske risikoen i havbruk.

Totaleffektene av endringene i de politiske rammebetingelsene treffer ikke likt. Kompleksiteten er høy. Vi er tjent med en åpen og saklig dialog hvor mange aktører bringer ulik kunnskap til bordet. Det svært viktig med transparente beregninger av ulike typer investeringsprosjekter.

– Det føles veldig hardt å bli rammet. Vi små oppdrettere blir ikke skjermet, sier leder for Austevoll Melaks

Les mer

Regnestykket blir blant annet påvirket av om selskapet er familieeid eller børsnotert, om det er lite eller stort, om det er nytt eller eksisterende, hvilke ledd i verdikjeden fra smolt til bearbeiding og eksport selskapet er inne i, om investeringsprosjekter er på land eller sjø, hvilken type teknologi det skal investeres i, og om det er konvensjonelt innaskjærs havbruk eller havbruk til havs (HTH).

Krever store investeringer

Den nye verdikjeden for havbruk til havs møter utfordringer som dels er felles med næringen innaskjærs, men som også er unike i betydelig grad. Dersom man klarer å utvikle løsninger og rammebetingelser som gir nødvendig økonomisk og miljømessig bærekraft er vår vurdering at offshore havbruk kan gi en produksjon som er større enn dagens havproduksjon innaskjærs.

Men la det ikke herske noen tvil om det, HTH er et nasjonalt prosjekt som krever store investeringer og har flere risikoelementer. En bærekraftig verdikjede fra smolt til slakteklar fisk vil sluke mange milliarder i investeringer. Risikoen er knyttet til fiskehelse og -velferd, miljø, teknisk sikkerhet og økonomisk avkastning. Skalaen og risikoen betyr også at de som skal investere må ha høye avkastningskrav på kapitalen.

Det jobbes med HTH på flere fronter. Nærings- og fiskeridepartementet har et stort og komplekst prosjekt på utvikling av offentlig rammeverk for HTH. SalmarAkerOcean har et utviklingsløp mot den første offshore havfarmen, Smart Fish Farm, som er helt avhengig av dette rammeverket og ny FoU basert kunnskap.

Jeg leder selv et FoU prosjekt på HTH innenfor Grønn plattform programmet på 185 millioner, hvorav 93 millioner fra staten og resten fra næringslivet. Der prøver ti FoU-institusjoner og syv selskaper (inklusive SalmarAkerOcean) å bygge ny kunnskap og utvikle nye praktiske løsninger.

Offshore havbruk og konvensjonelt

Men kunnskap kan ikke bygges og risikoen kan ikke tas ned med skrivebordsforskning alene. Bedrifter må rett og slett investere milliarder i HTH pilotprosjekter, slik som Smart Fish Farm, og så må samfunnet og bedriftene lære maksimalt gjennom produksjonserfaringene fra disse.

Samtidig betyr det at bedriftene som investerer først må ta en høyere finansiell risiko. For å redusere risikoen for rømming, massedød, og HMS hendelser er det nødvendig å investere i teknologiske løsninger som kan være kostnadsdrivende.

Flere forhold skiller offshore havbruk fra konvensjonelt havbruk når det gjelder kontantstrøm og risiko. I HTH må det foretas «up-front» anleggsinvesteringer i milliardklassen, mens et konvensjonelt anlegg er mer i hundre millionersklassen.

I HTH vil man være helt avhengig av postsmolt, som produseres på land eller i lukkede eller åpne anlegg i sjø. Offshore havbruk vil kreve investeringer i nye store brønnbåter og annen logistikk infrastruktur. Kapitalbindingen og -kostnaden per produsert kilo fisk vil bli vesentlig større enn i dagens havbruk.

På den andre siden antar man at gunstige temperaturprofiler, god vannutskiftning og avstand til lusepress og annet smittepress innaskjærs vil bidra til god velferd og helse for fisken, høy biologisk produktivitet, og dermed bidra til å delvis kompensere for høye kapitalkostnader.

Høyere finansiell risiko

Men for de som skal investere milliarder før den første fisken er satt ut i det åpne havet, vil det være svært optimistisk å anta at alt skal gå på skinner fra første dag. Min beste forståelse er at man må anta en høyere finansiell risiko enn i konvensjonelt havbruk. Avkastningskravet, som skal reflektere risikoen i investeringene, vil dermed være høyt.

Både milliardinvesteringer før fisk er satt ut og høy risiko gjør at lønnsomheten i havbruk til havs er svært sensitiv i forhold til utforming av skatteregime. Lønnsomheten påvirkes mer negativt av høye avgifter til samfunnet – for eksempel betaling for MTB tillatelser – før det er blitt en positiv kontantstrøm fra salg av matfisk.

Dersom man innfører en kontantstrømskatt blir det avgjørende at man faktisk får refundert skatt når milliardinvesteringene foretas.

En god høringsprosess

I dag kan vi ikke komme med et eksakt svar om hvordan skatteregimet for havbruk til havs skal utformes. Men med den forståelsen vi har av risikoen og kontantstrømsprofilen til HTH, og foreløpige investeringsestimater, kan vi si at samfunnet ikke bare kan kopiere et skatteregime for konvensjonelt havbruk.

Videre må man vurdere om havbruk til havs i den tidlige og umodne fasen, hvor man må lære mye og vil ha høye kostnader, skal utsettes for tilsvarende særskatter som en mer moden næring med langt lavere kapitalinvesteringer.

En åpen og god høringsprosess er helt nødvendig for at Stortinget skal lande riktig i 2023. Det er helt avgjørende at mange bidrar med sin kunnskap til de som skal regne på særskatter, slik at vi unngår at akademiske modeller basert på feil forutsetninger skal legge premissene for samfunnets veivalg.