Gjestekommentar

Skrevet av Stine Akselsen i Sjømat Norge. Akselsen er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Aino Olaisen i Nova Sea. Olaisen, Sondre Eide i Eide Fjordbruk, Dag Sletmo i DNB, Øyvind Kråkås fra Havbrukspartner, Halfdan Mellbye fra advokatfirmaet Sands, Ingrid A. Johnsen og Gro-Ingunn Hemre, begge fra Havforskingsinstituttet.

Media og politikken har den siste uken vært preget av nordområdemeldinger, og dystre framtidsutsikter for distriktene i Norge. Dystre fordi distriktsbefolkningen blir stadig eldre; ungdommene drar.

Samtidig ser vi at spesielt de nordlige fylkene scorer dårlig på gjennomføring av videregående, og mange unge faller utenfor. De dropper ut av skolen, de får ikke jobb, de begynner å slite, og en vond sirkel starter. Nærmere 16 prosent av ungdommene i Nordland dropper ut av skolen. Størst er frafallet blant gutter på yrkesfag.

Det er sikkert mange og komplekse årsaksforhold her, men situasjonen er slik at vi som bor i distriktene ikke kan leve med at en slik utvikling kan fortsette. Jeg tenker at vår næring kan ha en viktig oppgave for å bidra til bedring på dette området.

Bærekraft er basert på tre pilarer-miljø, økonomi og sosial. Det er bærekraft langs denne tredje pilaren som er temaet mitt denne gangen.

Mestring og nytte

I tidligere generasjoner har barn og unge hatt en funksjon. De har hjulpet til på gården, i fiskebåten, med husarbeid, med pass av småsøsken og eldre slektninger, gått ærend osv.

Ungdommene «nå til dags» er kanskje den første generasjonen der de ikke hjelper til i samme grad. De skal realisere seg selv med å delta på fritidsaktiviteter, sosiale medier, og med skolearbeid. Resultatet er at de skal prestere overalt, være flinke. Men føler de seg nyttige?

I tillegg er det mange barn og ungdom som ikke finner sin plass i skolesystemet. Den akademiske tilnærmingen i skolen passer ikke for alle. En jobb kan bidra til å føle på økt mestring og økt motivasjon.

Jeg tror at alle mennesker trenger å føle seg nyttige og til å føle mestring. Jeg ser det i barn jeg har hatt tett på meg gjennom årene: de har fra de var bitte små ønsket å hjelpe til, med støvsuging, matlaging, bæring. På basarene og dugnader hjemme på Lovund ser vi at ungene og ungdommene ønsker å være med og bidra. De er lette å be, og de leverer!

Arbeid etter skoletid

Jeg vil dele noen erfaringer. Da vi som er 40+ vokste opp, var det veldig vanlig å ha en liten jobb etter skoletid. Dette er langt sjeldnere nå.

Næringslivet på Lovund har alltid vært flinke til å gi deltidsjobber til skoleungdom (altså fra det året de fyller 13 år). Det er enkle jobber ungdommene settes til, alt fra å vaske kantiner og garderober, sette ut varer i hyllene på butikken, ta seg av panteflasker, vaske kar og fiskekasser, fôre rognkjeks, rydde lager osv.

De kan jobbe 5 timer i uken, da det skal jo ikke gå på bekostning av skolen, og kan tjene opptil 50 000 skattefritt. De fleste av ungdommene har i tillegg sommerjobb.

Kystinkubatoren på Lovund gjorde i høst en kartlegging av erfaringene med tidlig start på arbeidslivet. Ungdommer fra 1990-2001 er de gruppene som er intervjuet. Altså ungdom som presumtivt kan være ferdige med videregående skole. Alle ungdommene fra Lovund er i tillegg borteboere. Resultatet viser at det er kun 10 prosent av ungdommene som har droppet ut av videregående. Interessant er det å se at de som er droppet ut likevel er i jobb i dag. De deltar i arbeidslivet. Dette synes jeg er svært spennende tall.

Deltidsjobb på ungdomsskolen og Høyeste utdannelse (1990-2001-kullet) Foto: Kystinkubatoren

Stolte ungdommer

Min opplevelse av ungdommene som arbeidstakere, er at de er stolte av å arbeide. De synes det er positivt å tjene penger, få være med på blåturer, bli invitert på julebord osv. Jeg opplever at de liker å få ansvar, og at det gir stolthet å mestre en jobb, og å være med på det lagarbeidet som er på en arbeidsplass. Det er en viktig lærdom å få så tidlig i livet: dersom ikke jeg gjør jobben min godt, så blir det vanskeligere for kollegaen min å gjøre sin jobb skikkelig.

Kystinkubatoren spurte også ungdommene om hva de tenkte rundt arbeidets innvirkning på psykisk helse og på å øke deres egen attraktivitet på jobbmarkedet. Svarene er tydelige:

Grafen viser at tidlig deltagelse i arbeidslivet er viktig for den psykiske helsen til de unge - det samme gjelder sjansen for å få jobb senere. Foto: Kystinkubator

Tilknytning til arbeidslivet

Jeg er sikker på at det finnes andre steder langs kysten som har samme praksis med deltidsjobb for ungdom. I Lofoten har det for eksempel vært lange tradisjoner med at barn og ungdom skjærer tunger. Det hadde vært spennende å høre hvilke erfaringer en har fra andre steder rundt dette, og jeg låner gjerne øre til andre steders erfaringer.

Et annet moment er at tidlig involvering kan bidra til å øke tilknytningen til stedet en kommer fra. Ungdommene får et innblikk i hvilke arbeidsplasser og muligheter som finnes på hjemstedet. Vi ser at ungdommene våre i stor grad ser for seg å bo videre på Lovund og i regionen etter endt videregående skole.

Brorparten av de unge ser for seg at de fortsatt bor lokalt eller andre steder i Nordland fylke når de skal ut i arbeidslivet. Foto: Kystinkubator

Kanskje kan en med et slikt enkelt grep-å involvere ungdom i arbeidslivet i en forsiktig grad, bidra til å redusere frafall og utenforskap? Det ligger selvsagt et langsiktig samfunnsoppdrag i dette med at bedriftene inkluderer de yngste i arbeidslivet. Det vil ta noen år med ekstra oppfølging før man har selvgående 15 åringer – som blir kjemperessurser.

Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn.