Innlegg

Skrevet av Venstres stortingsrepresentant i Nord-Trøndelag, Andre N. Skjelstad.

Det er mye innovasjon og offensive holdninger til det grønne skiftet i norsk næringsliv, og vi er kanskje verdensledende på bærekraft i praksis. Det fikk jeg nok en gang bekreftet da jeg nylig var på besøk i Nærøysund – en av kommunene i Norge som produserer mest mat.

Andre N. Skjelstad Foto: Pressefoto

Havet dekker 70 prosent av jordas overflate, men står for stusslige 2 prosent av verdens matproduksjon. Samtidig sier havforskerne at havet kan produsere opptil fem ganger så mye mat som i dag, og at proteinproduksjon i havet gir lavere miljøavtrykk enn på land. Her har Norge og Trøndelag alle forutsetninger til å ta på seg ledertrøya med våre naturgitte forutsetninger, utbygd infrastruktur, kapital og kompetanse på feltet.

For at vi skal kunne ta nytte av det enorme potensialet som ligger i matproduksjon til havs vil Venstre gi næringen incentiver til å tørre å satse på ny teknologi som oppfyller skjerpede krav til verdiskapning, dyrevelferd, klima og miljø.

Grunnpilaren i Venstres miljøpolitikk er at det alltid skal lønne seg å ta miljøvennlige valg. Dette må også gjelde for oppdrettsnæringen. I praksis betyr dette at det skal lønne seg å oppfylle strengere krav til dyrevelferd, reduserte utslipp og sirkulærøkonomi gjennom billigere konsesjoner til løsninger som oppfyller disse kravene.

Administrerende direktør i havbrukskonsernet NTS ASA, Harry Bøe, offentliggjorde nylig fusjonen mellom Midt-Norsk Havbruk og Salmonor. Begge selskapene representerer pionertiden i trøndersk og norsk laksenæring gjennom nesten 50 års drift. De er strålende eksempler på hvor viktig selskaper med bred lokal forankring er for bærekraftig verdiskaping og sysselsetting.

Midt-Norsk Havbruk demonstrerer tydelig innovasjonsevne og vilje gjennom å være den første oppdretteren som bestiller et nullutslipps hydrogendrevet servicefartøy. De har også tatt tak i luseproblemet ved å utvikle den nye rømningssikre stålmerden Aquatraz og å bygge postsmoltanlegg på land.

At et middels stort oppdrettsselskap med lokal forankring i Rørvik nå har en børsverdi på 11 milliarder, nesten dobbelt så stort som Norwegian, viser godt hvilke muligheter næringa har.

Innovasjon i oppdrettsnæringa er ikke bare lønnsomt og distriktsvennlig, men vil også være avgjørende for at vi skal kunne produsere tilstrekkelig med mat uten at vi legger en for stor belastning på naturressursene våre. Enkelte partier driver med en regelrett svartmaling av en næring som er essensiell om vi skal klare det grønne skiftet. Vi trenger mer forskning, mer innovasjon og en regjering som heier på vekst på naturens premisser.