Salmar-sjefen har øyensynlig forstått hvor vinden blåser, og med en overraskende ydmyk uttalelse påpekte toppsjef Gustav Witzøe sist onsdag at næringen ikke har gjort nok for å få ned dødeligheten i oppdrettsnæringen. Det er vel ikke annet enn et understatement, for dødelighetstallene har aldri vært høyere enn det de var i fjor.

Stemningsskifte

Verdens oppdrettstopper var i forrige uke samlet på den store sjømatkonferansen North Atlantic Seafood Forum i Bergen. Innendørs på hotellet på Bryggen i Bergen diskuterte de muligheter og vekst for framtiden, mens det utenfor dørene blåste en sur vind fra nord.

Den kalde nordvesten illustrerer det tydelige stemningsskifte som preger dagens laksedebatt. Opinionen i Norge er i ferd med snu seg mot dagens driftsform. Også internasjonalt har flere og flere begynt å sette spørsmålstegn med hvordan dagens lakseoppdrett drives.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør Fiskeribladet, IntraFish og Kystens Næringsliv.

Denne uken kommer attpåtil Veterinærinstituttets fiskehelserapport. Den vil vise rekordhøy dødelighet, men den vil trolig også inkludere en rekke andre dårlige nyheter. Selv om bransjen tjener penger, står det ikke like godt til med helsen.

Det var derfor ikke tilfeldig at Salmar-sjefen hadde kalt inn hele Medie-Norge til eksklusive intervjuavtaler en liten uke før veterinærene sier sitt. Planen var nok å ta livet av de dårlige nyhetene på forhånd. Det er heller tvilsomt om han lykkes.

I seneste laget

Utspillet fra Witzøe kommer ikke et sekund for tidlig. Og i motsetning til tidligere utspill, ikke minst knyttet til at misunnelse blant journalister og politikere i Oslo førte til innføringen av grunnrenteskatt, viste Witzøe en mer ydmyk side av seg selv da han med brask og bram presenterte planene om et forskningsanlegg som skal sikre lavere dødelighet for laksen.

– Det er en erkjennelse på at utviklingen går i feil retning. Vi opplever at vi har et kunnskapshull om laksen. Dette er hull vi må tette, og noe vi har et ansvar for, sa Witzøe.

Det er ikke vanskelig å si seg enig med Salmar-sjefen.

Problemet er at utviklingen har gått feil vei i årevis. Det er nemlig ikke noe nytt at over 60 millioner fisk årlig dør. Dødeligheten har lenge ligget på rundt 15–20 prosent, og fram til nå har bransjen brukt enhver bortforklaring for å unnskylde situasjonen. Samtidig har ingenting skjedd.

Det har heller ikke vært mange tegn på ydmykhet og innrømmelser. Hverken fra Witzøe eller de andre direktørene i næringen.

Kritikkverdige forhold

Det siste halve året har både norske og internasjonale media satt et ekstra stort fokus på bransjen, noe som har avslørt svært mange kritikkverdige forhold.

Det har kommet fram at det er mye sykdom, elendig fiskehelse og triksing med fisk som ikke burde vært solgt som menneskemat. På toppen av dette har altså fjorårets dødelighetstall nådd rekordnivåer.

Det blåser derfor en sur vind i den norske opinionen, som ikke er godt nytt for oppdrettsbransjen. Mange opplever at det kun er de økonomiske marginene som teller, ikke hvordan fisken har det eller om fisken som selges egentlig er egnet til mat.

Denne uken ble også kysten fargelagt på nytt i trafikklysordningen, og konklusjonene der er heller ikke lystig. Miljøsituasjonen er ikke bra nok. Omdømmet til bransjen har derfor knapt vært dårligere enn i dag.

Ny melding

Myndighetene jobber for tiden med en ny Havbruksmelding, og dødelighet vil garantert bli et viktig kriterium for videre vekst.

Organisasjonen Tekna mener blant annet oppdrettere med høy dødelighet må straffes. Næringen forstår dermed godt hvilken vei det går. Slik sett var det fornuftig av Witzøe å flagge standpunkt og stake ut en ny kurs. Det var på høy tid.

Det skulle vel egentlig bare mangle at Salmar bruker en halv milliard kroner på et slikt prosjekt, når de samtidig betaler ut 4,6 milliarder i utbytte. Trolig bør de bruke mye mer. Gevinsten kan nemlig bli mangedoblet.

Dette viser dessverre en annen ting. Bransjen tar først virkelige grep når de innser at nye krav vil avgjøre om det blir vekst eller ei, og dermed også innvirkning på de økonomiske marginene. Da snur med ett investeringsiveren.

Det viser at det er viljen, og ikke evnen, det til slutt står på. Nok et bevis på at pisk fungerer bedre en gulrot …