De store sjømatorganisasjonene, Sjømat Norge og Norges Fiskarlag, vil kaste ut de eksterne medlemmene i styret i Norges sjømatråd, til fordel for næringens egne folk. Årsaken er at de mener rådet trenger økt legitimitet i bransjen. Vurderingene er ikke bare ufornuftig, de er også negative for bransjen som helhet. Norsk sjømatnæring trenger tvert imot påfyll av mer kunnskap fra andre bransjer. Gjennom nye ideer skapes utvikling. Da er ikke en ensretting av Sjømatrådet, kun med næringens egne stemmer, veien å gå.
Sammensetningen av styret i Norges sjømatråd er ikke en ny debatt. I 2017 reagerte bransjen på at tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) overstyrte næringens ønsker, og byttet ut to næringsrepresentanter med sine egne folk.
Den gang fikk de to representantene Anne Breiby og Knut Hallvard Lerøy beskjed om at de var uønsket. Inn kom blant annet politikeren Amund Drønen Ringdal. Skiftet ble oppfattet som politisk motivert, og kom overraskende på både de aktuelle styremedlemmene og sjømatnæringen. Historisk har nemlig alltid næringen hatt innvirkning på hvem som skal sitte i styret. Det er denne makten næringen nå prøver å ta tilbake.
En berikelse
Siden 2015 har også styret vært ledet av en erfaren styreleder, Marianne Elisabeth Johnsen, som ikke kommer fra selve bransjen. Hun har imidlertid bred erfaring fra andre bransjer og organisasjoner. Slik kunnskap burde bransjen se på som en berikelse, ikke som et problem. Det må de fleste innse.
At næringen nå på nytt bruser med fjærene, og krever bedre tilstedeværelse, bør derfor ikke komme overraskende på noen. De vil selvsagt ha et ord med i laget, siden det også er næringen som finansierer Norges Sjømatråds arbeid. Det er også forståelig at de krever makt. Problemet er heller at Sjømat Norge og Norges Fiskarlag predikerer bakstreverske holdninger når de ikke vil invitere andre enn egne kolleger inn i lekegrinda.
Dessverre er toppjobbene i råd og utvalg i bransjen blitt den reneste stolleken, der de samme navnene går igjen i posisjon etter posisjon. At samme gjengen også skal sitte i Sjømatrådets styre vil resultere i at næringen nærmest blir hermetisk lukket for påfyll av annen og ny kunnskap. Det er rett og slett uklokt.
Må åpne opp
Sjømatnæringen burde heller åpne opp, og aktivt hente inn personer fra andre næringer og bransjer. Nye impulser og andre tanker er helt avgjørende for at sjømatselskapene tar steg mot nye mål. Dette er elementær kunnskap i all ny endringsteori.
I dag ble det kjent at Odd Emil Ingebrigtsen (H) vender det døve øret til Geir Ove Ystmark og Otto Gregussens oppgulp og har gjenvalgt det sittende styret i Sjømatrådet. Det tror vi er klokt.
Mangfold skaper utvikling, og det bør de to herrene se viktigheten av. Kanskje vil det hjelpe om de også tok seg en tur ut i det virkelig liv.
