I Intrafish 7. september stiller Atle Eide det hypotetiske fremtids-spørsmålet «Hva var det som gikk så galt med norsk laksenæring?»
Denne kommentaren er skrevet av Jørgen Christiansen. Christiansen var i perioden 2009–2012 kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest (Mowi). Han arbeider nå som rådgiver. Kommentaren står for hans egen regning.
Her kommer et kort svar.
I den grad noe går galt i næringen, så er en veldig god kandidat at næringen har noen ledere som ser ut til å ikke være så gode til å lytte, men er mest opptatt av å peke på andre.
Det er i så fall veldig synd. Det er mer enn nok mennesker i næringen som bryr seg om folk, dyr, miljø og lokalsamfunn, og som lytter godt. Dette er solide menn og kvinner, med god forankring i virkeligheten, som tar i et tak og skaper verdier for oss alle.
Disse menneskene, og maten de lager, har sørget for solid støtte til en fantastisk næring.
Ledere som først og fremst klager over at andre ikke legger forholdene til rette for vekst, bidrar til det motsatte.
Laksenæringen har fremdeles betydelige uløste bærekrafts-utfordringer. Det må ikke være tvil om at når samfunnet ser at utfordringene løses, så vil næringen også få anledning til å vokse.
Det gir liten mening å hevde at politikere ikke vil ha vekst. Selvfølgelig vil de det. Den må bare være bærekraftig.
Om Eide først og fremst jobber i tråd med sin egen epilog, så vil dette løse seg. Det krever lederskap, og det lederskapet må utøves i næringen.
Regel nummer 1 i alt arbeid med å sikre bærekraftig virksomhet, er å lytte. Om en næring ikke får de vekstmulighetene den ønsker seg, må den først lytte til omgivelsen for å forstå hva som skal til for at samfunnet legger forholdene til rette for vekst.
Utspill som primært handler om å peke på hva andre burde gjøre, derimot, fremstår mest som sutring.
