Denne kommentare er skrevet av administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson. Han er fast gjesteskribent hos Fiskeribladet, hvor denne kommentaren første gang ble publisert.
Arbeiderpartiet var en gang det foretrukne alternativet for arbeidsfolk ved kysten, men mye kan tyde på at dette er i ferd med å gå over i historien. Når partilederen og landets statsminister kommer på kystbesøk i dag, møtes han ikke med smil og velklang, men resignasjon og fortvilelse. Og havbruksfartøy som fløyter pipekonsert.
Det mye omtalte forslaget om en ekstraordinær lakseskatt, og ny verdsetting av oppdrettstillatelser for privateide havbruksselskap, er nok det som har skapt størst frustrasjon, og oppgitthet.
Skaper utrygghet
LO-leder Peggy Hessen Følsvik erklærte tidligere i år at «Nå skal rikingene tas!»
Hennes eget medlem Mette Bråten, tillitsvalgt i LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund i SinkabergHansen, ser helt annerledes på det:
«Det er oss på gulvet det går ut over, ikke dem de sier de skal ta, fremholdt hun i NRK Dagsrevyen».
Altså: Ledelsen i LO ønsker «å ta» havbrukseierne, men rammer vanlige arbeidsfolk hardest.
Forslaget har skapt utrygghet. Mange bedriftseiere og arbeidstakere i næringen går nå med en klump i maven, og lurer på hvordan morgendagen vil se ut. Bråten er én av dem og formulerte det på følgende måte i VG: «Må vi selge huset? Jeg har to sønner og er redd for ikke å ha noen jobb å gå til. Det blir krevende å gå ned til 60 prosent av ordinær lønn når vi permitteres.»
Lakseskatten ble først utredet av et Ulltveit-Moe-utvalget, som la frem forslaget i 2019. Den gang ga parti etter parti et klart og tydelig nei til grunnrenteskatt på oppdrett.
Den 26. mars 2019 uttalte Geir Pollestad i Senterpartiet til E24: «På landsmøtet vedtok vi et næringspolitisk dokument der Senterpartiet avviser enhver form for grunnrentebeskatning på fiskeri og havbruk. Klarere går det ikke an å si det.»
Så langt opplever både vi som representerer næringen og kystens folk, statsminister Støre og finansminister Vedum som døve
Føler seg lurt
Det er ikke rart bedriftseiere, ansatte og lokalsamfunn føler seg lurt, og at statsministeren møtes med bunnløs fortvilelse. I Nærøysund var det ingen trøst å få hos Støre, som i samtale på bedriftskantinen med bedriftsledelse og tillitsvalgte bare gjentok at grunnrenteskatten innføres fra 1. januar, at høringsfristen er 4. januar og at Stortinget får saken til behandling i vårsesjonen.
Både Statsminister Støre og finansminister Vedum har ører, men så langt opplever både vi som representerer næringen, og kystens folk dem som døve.
Politikerne har gang på gang uttalt at vi må skape mer verdi av fisken her hjemme. Dette skal skje gjennom å øke bearbeidingen. I dette tilfellet er det foredling av laks og ørret det dreier seg om. Det aller meste av filetene eksporteres på langsiktige kontrakter. Dette markedet har - takket være regjeringens forslag om grunnrenteskatt - falt helt bort. Det er rett og slett steindødt, også etter at finansministeren var ute med sitt forslag om normpris. Filetfabrikkene står uten ordrer for neste år. Ingen kjøper noe hvis prisen er den største x-faktoren.
Vellykket næring
Når det gjelder skipsfart og offshore, snakkes det om den maritime klynge. Rederier, verft, ingeniørfirma, teknologiutviklere og underleverandører på bredt felt inngår i en samvirkende klynge. Hvis skipsflåten ikke fornyes ved kontraheringer i Norge, blir hele verdikjeden rammet.
Akkurat slik er det også med havbruksnæringen. Smolt som settes ut i merder for å vokse til slakteferdig fisk, er bare én side av næringen. Foredling, utstyrsproduksjon og leveranser av varer og tjenester inngår i en kjede. Det er behov for veterinærtjenester, elektroleveranser, mekanisk arbeid og en rekke andre komponenter og innsatsfaktorer. Alt henger sammen med alt, slik tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, uttalte.
Når Frøya er blant kommuner i Norge med høyest gjennomsnittsinntekt, skyldes det ikke at Gustav Witzøe og andre laksegründere bor der. Det skyldes at en vellykket næring holder et konkurransedyktig lønnsnivå, og at dette smitter over på hele lokalsamfunnet.
Det er skapt et inntrykk av at havbruksnæringen ikke betaler skatt. Sannheten er at næringen er villig til å bidra med mer, selv om fakta er at næringen betaler langt mer enn hva som er tilfellet for næringslivet ellers. Vi godtar imidlertid ikke at staten later som om de skal ta 3,65 milliarder kroner, mens de i realiteten tar 10 milliarder kroner.
110 prosent i skatt
Daglig leder i SinkabergHansen, Svein Gustav Sinkaberg, opplyste i Dagsrevyen at den foreslåtte lakseskatten medfører at selskapet ligger an til å måtte betale 110 prosent i skatt. Bremnes Fryseri på Bømlo, som tilvirker Salma-fileten, er kommet til om lag samme resultat. Da blir det lite å investere for, og permitteringer og tapte arbeidsplasser er uunngåelig.
Sjømatbedriftene vil legge frem vårt forslag i høringssvaret. Forslaget vil sikre inntektsanslaget regjeringen har lagt opp til i statsbudsjettet.
Det er tre viktige hovedkrav som må på plass:
De mindre selskapene må reelt sett skjermes langt bedre enn hva det legges opp til.
Regjeringen har gang på gang sagt at de små og mellomstore skal skjermes. Vi sitter på beregninger som viser at selskap med bare 2 konsesjoner kan komme i skatteposisjon. Nå må regjeringen være tydelig på hvem som skal skjermes.
Det må være de faktiske prisene bedriftene oppnår i markedet, som skal legges til grunn som inntekt for skatteberegningene.
Skatten må innrettes på en slik måte at den ivaretar verdikjedemekanismen.
Det er åpenbart at høringsnotatet er krevd av fagfolk med kunnskaper om økonomisk teori, men med begrenset kunnskap om hvordan havbruksnæringen fungerer i praksis.
Vi må snakke mer med hverandre
Vi som representerer næringen har gang på gang forsøkt å belyse konsekvensene. Det at høringsforslaget i tillegg ikke klarer å følge myndighetenes egne krav til egne utredninger, har ikke gjort arbeide med høringssvaret enklere.
Kysten fremtid står på spill. Vi inviterer på nytt til å få arbeidet på rett spor. Det beste vi kan gjøre er å ty til partsamarbeidet. Vi må snakke mer med hverandre enn til hverandre. Det er slik vi finner de gode løsningene.
Inntil det er gjort, ligger det an til en mørk jul langs kysten, hvor det i stedet for oppmuntrende julesalmer i år vil passe bedre med salmen: «Hver gledesstund du fikk på jord betales nu med sorg».
