Et elendig forberedt og på alle måter skadelig skatteregime trykkes ned over næringen med en politisk begrunnelse som synes å være hentet fra eventyret «god dag mann – økseskaft». Et par uttalelser fra sentrale personer i næringen siste uke illustrerer situasjonen – om fiskeripressen har rett i sine referater. Gustav Witzøe skal ha uttalt at innføringen av grunnrenteskatten er som sjøsettingen av Wasaskipet – alle vet det må gå galt men det gjennomføres allikevel.
Og Geir Ove Ystmark karakteriserer statssekretær Erlend Grimstad i Finansdepartementets forklaring på grunnrenteskattens «nøytralitet» med følgende bilde (slik jeg forstår det) – det blir som å fortelle en mann som har dieselbil at bilen hans ikke slipper ut CO2 – fordi myndighetene har lagt til grunn at han har en elbil.
Skrevet av advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands. Mellbye er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, advokatfullmektig Sigrid Ratvik Østvik i Schjødt og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Om noen uker er imidlertid grunnrenteskatten sannsynligvis endelig vedtatt – og blir stående frem til valget i 2025. Og da blir spørsmålet – hvordan skal man leve med grunnrenteskatten? Jeg kan selvsagt ikke svare på det, men jeg kan komme med et par betraktninger fra min regulatoriske utkikkspost.
Det er liten grunn til å tro at vi på kort tid vil få nytt regelverk som gir generelle bedringer i rammevilkårene for akvakulturnæringen. Her er stadig nye oppgaver overlatt til Havbruksutvalget som etter planen vil komme med sin innstilling i september. Men uansett innholdet i deres innstilling vil det være lang vei fra innstilling til nye reguleringsvedtak. En slik innstilling skal gjennom en omfattende politisk behandling slik at det sannsynligvis vil gå flere år før innstillingen resulterer i nytt regelverk og nye reguleringstiltak. Det tok for eksempel mer enn tre år fra trafikklyssystemet ble foreslått i mars 2015 til den første auksjonen i systemet ble gjennomført i juni 2018.
Det som imidlertid kan være en utvikling nå er at noen av de mange offentlige organer som regulerer akvakulturnæringen blir mer positivt innstilt til næringen og mer villig til å benytte sitt forvaltningsrettslige spillerom for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning langs kysten. Det kan gjelde kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalterne, Mattilsynet, Fiskeridirektorat og andre. Det er ikke bare i næringslivet man har reagert på grunnrenteskatten. Mange av de som forvalter næringen oppfatter også at regjeringen har gått for langt, og at næringen vil trenge støtte. Vi kan derfor håpe på at flere forvaltningsorganer vil gå fra en situasjon der de har strukket sine hjemler så langt som mulig for å sette kjepper i hjulet på næringen til en situasjon der de er med lydhøre for næringens behov.
Dette kan derfor være tiden for de litt mindre støyende skrittene. Det kan være tiden for å vurdere på nytt en sak der søknaden ble avslått for et par år siden. Eller å få vurdert på nytt den gode lokaliteten der man ikke fikk lov til å etablere seg – men der kanskje mindre justeringer kan gjøre et JA mulig. Eller det kan være tiden for å undersøke om det er mulig å realisere andre gode planer.
Akvakulturnæringen er regulert av et svært omfattende regelverk. Dette regelverket inneholder ikke bare begrensninger og rammer, men også muligheter for dispensasjoner og andre unntak – særlig der reglene fravikes i favør av den næringsdrivende. Dette kan være muligheter som heller ikke forvaltningen kjenner til – før de aktualiseres av konkrete enkeltsaker. Dette kan være tiden for å undersøke rekkevidden av det handlingsrom man har innenfor dagens regler og system.
