Ny teknologi og mer miljørettede fangst – og oppdrettsløsninger, prosessering og produktutvikling er stikkord som preger alt som skjer – både til lands og vanns.
Målet er å få ned CO2-avtrykket, miljøkonsekvensene og samtidig sikre en god og effektiv drift. Ikke en like enkel kombinasjon, men dersom vi ser mot norsk laksenæring så ser vi at den er i ferd med å nå målet. Bransjen er i en rivende teknologisk utvikling
Ikke gå glipp av vårt neste SjømatPulsen-webinar: Landbasert eller malplassert? Det skjer torsdag 18.mars klokken 09:00. Du kan melde deg på her.
«Alle» vil på land
Ny og fremtidsrettet teknologi er samtidig avhengig av en god forståelse av samspillet mellom teknologi og biologi. Dette gjør arbeidet utfordrende, men også veldig spennende å følge. Dette omtales blant annet i artikkelen om Salmon Evolution på Mørekysten.
Det store nye landbaserte anlegget bygges på fremtidens teknologi, og i første omgang skal 12 store kar, hver på 5000 kubikkmeter bygges. Totalt skal det pumpes inn 240.000 liter vann i minuttet i anlegget. Prosjektet er så gigantisk at hadde planene blitt lansert for ti år siden ville initiativtagerne blitt karakterisert som gale.
Nå er det bare ett av flere nye spennende landprosjekt. Bransjen står midt i en teknisk revolusjon, og det er knapt ikke et eneste sjømatselskap med respekt for seg selv som enten satser på land i Danmark, Norge eller i USA. Senest ut er Proximars (Per Grieg jr.) store landprosjekt i Japan.
En helt ny havnæring
Mens de fleste av de store landanleggene kommer ute i markedene, nærmere konsumentene, foregår det også en annen revolusjon i norske farvann. Anleggene flyttes til havs, og både Salmar og Nordlaks har realisert store havmerd-prosjekter. Flere andre er på vei ut mot havet, og innen ti år vil det være utviklet en helt ny havnæring.
Den tradisjonelle delen av bransjen er det imidlertid mer stille om, men for noen uker siden ble det kjent at oppdrettsselskapet Lingalaks hadde fått med seg pumpeselskapet Framo til å utvikle et nytt anlegg. Det har også fokus på grønn utvikling, og målet er å redusere eller eliminere problemer med lakselus, rømming, sykdommer og alger, samt finne bedre måter for å håndtere fôrrester og avfallsstoffer.
Samtidig ser vi at ny teknologi ofte blir møtt med motstand, både fra det offentlige Norge og fra konkurrentene i bransjen. Ofte er det også slik at teknologiutviklingen utfordrer både regelverk og etablert forvaltningspraksis.
Det er kanskje det vi har sett i diskusjonen rundt bruken av slaktebåten Norwegian Gannet. Dette er også en teknologisk nyutvikling, selv om store deler av lakseindustrien streker mot endringene.
Skal vi stritte imot?
Det som har historisk også har kjennetegnet slik teknologisk endring er at det ofte går på bekostning av manuelle jobber. Dette er også faktum i havbruksbransjen. Slaktebåten Norwegian Gannet er nettopp et slikt eksempel. Spørsmålet er likevel om en skal stritte imot fremskrittene som presser seg frem?
Norske politikere og forskere har en målsetningen om at Norge skal være ledende i utviklingen av teknologi i havbruksnæringen. Eksemplene fra Møre, Fredrikstad, Miami og Frøyhavet viser at vi nettopp er det.
Dermed er svaret på spørsmålet som ble stilt i begynnelsen om slaktebåter, landbasert og havmerder er til det beste for norsk oppdrettsnæring et rungende ja.
NB Landbasert oppdrett skal diskuteres på webinaret Sjømatpulsen den 18. mars, med tittelen «Landbasert eller malplassert». Der vil Per Grieg jr. snakke om prosjektet i Japan, mens Bernt Olav Røttingsnes deler erfaringene fra det landbaserte anlegget i Fredrikstad. Heidi Kyvik fra Eyvi skal snakke mer om teknologiutvikling.
