Mens det lokale dansebandet Trinity underholdt, passet politiske rådgivere og sikkerhetsvakter med propper i ørene på at Erna og ektemann Sindre Finnes (57) fikk danse i fred.

Paret danset inn i Senja-natten – og alle kunne se Erna koste seg på ekte. Hun var dronningen av bygdefesten, beundret og omkranset av hviskende og småberusede senjaværinger.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør Fiskeribladet og IntrafIsh.no

Følte seg hjemme

Denne uken er det slutt for Erna Solberg (60) som statsminister. Men hun vil bli husket av mange på kysten, ikke minst av dem som var på Husøy i august 2018. For allerede før festen den lørdagen, viste hun hvorfor hun er blitt så populær.

Tidligere på dagen var Erna i debatt med Ap-leder Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken (SV). De diskuterte både fylkesveier og fiskeripolitikk. Etterpå så vi forskjellene på de tre partilederne.

Utover kvelden sto Erna Solberg i matkø med resten av bygda, og spiste både boknafisk og klippfisk fra hvite papptallerkener. Og rødvinen ble drukket fra små plastglass.

De to opposisjonslederne kunne nemlig ikke komme seg fortest mulig bort fra Husøy. Erna derimot, hun ble igjen. Hun skulle snakke med lokalbefolkningen. Treffe kystfolket. Fiskerne og oppdretterne.

Og gå på bygdefest. Også de yngste høyresympatisørene, iført lyseblå t-skjorter med Erna smilende på brystet, brukte hun tid på.

Utover kvelden sto hun i matkø med resten av bygda, småpratet med alle og spiste både boknafisk og tørrfisk fra hvite papptallerkener. Og rødvinen ble drukket fra små plastglass. Statsministeren var en av dem. Kanskje ikke rart hun har vært respektert av både fiskere og oppdrettere.

Sander Tøllefsen, Ole Even Johansen, Mathilde Kristiansen og Dorthea Lygre Edvardsen gleder seg til å få besøk av Erna Solberg på Husøydagan. Foto: Jørn Mikael Hagen

Kunnskapsrik sjef

Erna Solberg har alltid hatt et nært forhold til sjømatnæringen. Lenge før hun ble statsminister, forsto hun næringens betydning både for nasjonen og Kyst-Norge.

Det har nok hjulpet på at søsteren, Marit, var en av sjefene i oppdrettsgiganten Marine Harvest (nå Mowi), men den avtroppende statsministeren forstod også fiskernes behov.

Dette var også synlig da Fiskeribladet og IntraFish arrangerte Sjømatpulsen-debatt i februar i år. Vi hadde rigget til statsministerduell mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Fiskeri, oppdrettsvekst, skatter, EØS, plikter og konsesjoner sto på dagsordenen.

Ikke på et eneste punkt var statsministeren uklar. Hun var litt vanskelig å avbryte, det skal innrømmes, men hun var like oppdatert på strukturkvoter som på EØS-avtalen.

Hun kunne like mye om kystfiske-appen og CO2-avgiften som vekstregimet for havbruksnæringen – og skattlegging for de rikeste.

Selv om Erna Solberg hele tiden vært opptatt av havet, sjømaten og fisken, har hun ikke alltid snakket sjømatens sak.

Havet har vært viktig

Hun har en rekke ganger tirret på seg bransjen. Som da hun åpnet for gruvedumping i fjordene og vindmøller til havs. Hun ville lenge heller ikke gi slipp på oljeplanene i Lofoten.

Samtidig har det vært mange store ord, kanskje ikke så mye realpolitikk. For hvor mye av Erna Solbergs fiskeripolitikk har egentlig regjeringens gjennomført?

Sporene etter Solberg er kanskje størst i havbrukssektoren, men der er det kanskje også lettest å drive politikk. Det ble gratis konsesjoner på land, grønne- og lukkede konsesjoner, trafikklysvekst og ingen grunnrenteskatt. Hva mer kunne oppdretterne ønske seg?

Symboler er viktig

I fiskerinæringen er eksemplene færre. Regjeringen ville kvitte seg med trålpliktene. Det ble det ingenting av. I spørsmålet om markedsadgang har hun måtte gi tapt. Det er blitt mer ostetoll enn lave tollkvoter. Det ble heller aldri struktur i den minste flåten. Kvotemeldingen punkterte på oppløpssiden.

Erna Solberg og hennes kolleger har med andre ord gang på gang erfart at fiskeripolitikk er mye mer enn vanlig politikk. Det er distriktspolitikk, følelser, motmakt og sterk sentrum-periferi-konflikt. Symbolene står ofte sterkere enn forståelsen av realitetene.

Nå som Erna Solberg blir vanlig stortingspolitiker igjen, og Jonas Gahr Støre skal overta, er skoene store å fylle. Ikke nødvendigvis i forståelsen av og innsikten i næringen, men i det folkelige og nære. Alt det vi på kysten setter pris på. Det ekte og tydelige – uttalt med kystdialekt.