Innlegg

Skrevet av fagsjef i Norske Lakseelver, Sigurd Hytterød.

Regjeringens havbruksstrategi skisserer et hav av muligheter, og opprettholder visjonen om en kraftig økning i produksjonen av oppdrettslaks. Lusesituasjonen i de oppdrettsintensive områdene sammen med rømt oppdrettslaks har imidlertid skapt et hav av utfordringer for villaks og sjøørret. Det er derfor skuffende å registrere at den nye havbruksstrategien ikke er mer konkret og løsningsorientert når det gjelder den eneste miljøindikatoren i Trafikklyssystemet.

Det er gledelig å lese i havbruksstrategien at regjeringen ønsker en handlingsplan for nye tiltak mot lakselus og rømt oppdrettslaks, slik at målene i kvalitetsnormen for villaks kan nås. Nærings- og fiskeridepartementet burde imidlertid vite at et slikt dokument allerede eksisterer. I oktober 2019 leverte Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet et utkast til tiltaksplan for ville bestander av atlantisk laks. Her var mandatet nettopp å skissere de nødvendige tiltakene for at villaksbestandene skal nå minst god kvalitet i henhold til kvalitetsnormen. De to største påvirkningsfaktorene fra akvakultur på villaks, nemlig lakselus og rømt oppdrettslaks, er de samme i 2021 som i 2019, da tiltaksplan ble levert.

Kikk i skrivebordsskuffen

Havbruksstrategien er ikke det første eksempelet på at regjeringen innenfor akvakultur bruker manglende kunnskap som unnskyldning for å unnlate handling. I dette tilfellet burde imidlertid departementet tatt en kikk i skrivebordsskuffen. Der ligger det nemlig gode og konkrete anbefalinger for hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre lusesituasjonen. Planen fra 2019 nevner blant annet manglede samsvar mellom villaksnormen og trafikklyssystemet:

«trafikklyssystemets regler for akseptabel lakselusindusert dødelighet på utvandrende laksesmolt opp mot 30% umuliggjør oppnåelse av laksenormens mål om maksimale avvik fra normalt høstbart overskudd, grunnet samlet påvirkning».

Oppdrett med lukket teknologi, justert produksjonsvolum utover det som trafikklyssystemet legger opp til, og utvidelse av nasjonale laksevassdrag/laksefjorder foreslås som konkrete tiltak for at målene i kvalitetsnormen skal oppnås.

Det har i lengre tid blitt snakket mye og varmt om ny teknolog som muliggjør produksjon av oppdrettslaks med lavere miljøavtrykk enn med dagens åpne merder. Havbruksstrategien burde derfor skissert mer konkrete forslag til incentivordninger som kan motivere og katalysere videreutvikling, slik at denne teknologien blir hyllevare. En overgang til oppdrettsteknologi der laks kan produseres tilnærmet uten lus, i mer rømningssikre anlegg og med mulighet til å samle opp avfallsstoffer ser ut til å være den eneste bærekraftige løsningen.

Begge deler er mulig

Vi registrerer at flere, blant annet SVs fiskeripolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes i en artikkel hos IntraFish etterlyser lignende, konkrete funksjonskrav til akvakultur i den nye havbruksstrategien.

Under Veterinærinstituttets lansering av fiskehelserapproten - 2020 ble det sagt at «når alt som gjøres ikke hjelper, må vi tenke helt nytt». Norske Lakseelver kunne ikke vært mere enige i dette utsagnet, og vi oppfordre regjeringen som skal styre landet etter høstens valg til å stille tydelige krav til bærekraftig akvakultur.

Livskraftige villaksbestander langs hele den lange norskekysten vil være den beste dokumentasjonen på en bærekraftig oppdrettsindustri. Nå er villaksen foreslått på rødlista, og i mange områder er vi dessverre langt unna denne målsetningen. Lakselus er vurdert som hovedutfordringen for både villaks og akvakultur. Da virker det lite troverdig med en visjon om å mangedoble produksjonen av oppdrettslaks uten samtidig å presentere konkrete og realistiske løsninger på hovedproblemet.

Vi tror det er mulig å drive oppdrett, og samtidig ha livskraftige villaksbestander. For å komme dit kreves det imidlertid politisk vilje til å stille tydelige miljøkrav gjennom en konkret havbruksstrategi.