Sjømatnæringen vil dermed sette ny eksportrekord samtidig som norske barn åpner de første lukene i adventskalenderen sin.
På den siste dagen i oktober feiret vi «Halloween». Eksporttallene for oktober gir også grunn til feiring. Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 11,2 milliarder kroner i forrige måned, en vekst på 6 prosent fra oktober i fjor.
Veksten sammenlignet med samme periode i fjor, vil fortsette til neste sommer, slik deLillos synger i sangen «Neste Sommer» fra albumet med samme navn. Veksten fortsetter fordi vi sammenligner med perioder hvor markedet i større grad var negativt påvirket av koronaen og smitteverntiltakene.
På SoMe skriver Christine Lagarde, presidenten i Den europeiske sentralbanken, at ingen resesjon har vært like bratt og ingen oppturer like kraftig som før og etter pandemien. Det gjenspeiler seg i eksportstatistikken.
Et problem i dag er imidlertid at vaksinene er skjevfordelt. Sjømatnæringen profitterer på at forbrukerne i våre viktigste marked er vaksinert. Slik er det imidlertid ikke over alt. I oktober registrerte Russland det høyeste antallet koronatilfeller og koronarelaterte dødsfall noen gang. «Bjørnen i øst» er imidlertid fortatt utilgjengelig for norsk sjømat på grunn av det russiske importforbudet på vestlige matvarer. I Afrika er kun seks prosent av befolkningen vaksinert.
Krona styrket seg fire prosent mot euro i oktober som følge av høyere olje- og gasspriser. Høye priser på olje og gass vil gi rekordinntekter for staten neste år og bidrar til store kronekjøp fordi oljeselskapene betaler skatt i norske kroner.
Norges Bank kjøper også norske kroner for å dekke underskuddet på statsbudsjettet, samtidig som norske husholdninger selger færre kroner nå enn under pandemien på grunn av redusert sparing i utenlandske fond. Alle disse forholdene forklarer hvorfor krona styrket seg i oktober.
Laksen sto for 66 prosent av eksportverdien i forrige måned, mot 62 prosent i oktober i fjor. Totalt ble det eksportert 136.000 tonn laks målt i mengde rund vekt, med en verdi på 7,34 milliarder norske kroner. Målt i verdi var det en vekst på 14 prosent, mens volumet falt med en prosent. Prisen per kilo fersk laks økte med 19 prosent til 58 kroner per kilo.
Eksporten av fersk laksefilet har økt med over 20 prosent hittil i år, men i oktober var det en nedgang sammenlignet med samme periode i fjor. Det er særlig eksporten til Polen som faller. Statistikken viser også en nedgang i eksporten av fryst filet sammenlignet med oktober i fjor.
Norge og Russland er blitt enige om en norsk torskekvote på 321.605 tonn neste år. På grunn av utfordringer under pandemien kan inntil 15 prosent av årets kvote flyttes til neste år. Tall fra «Ground Fish Forum» viser en global tilførsel av hvitfisk på 7 millioner tonn neste år, omtrent som i år. For torsk forventes en nedgang på 5 prosent. Hyse og sei er forventet å øke med henholdsvis 9 prosent og 3 prosent.
Makrellsesongen nærmer seg slutten. Hittil i år er det fisket over 265.000 tonn makrell av en norsk kvote på litt over 300.000 tonn. Eksportstatistikken viser en snittpris på fryst makrell på 14,29 kroner per kilo hittil i år, mens førstehåndsprisen i samme periode er 11,08 kroner per kilo, inkludert landinger fra utenlandske fartøy.
Høyst pris per kilo fikk makrellen til Sør-Korea i oktober med 18 kroner per kilo, mens makrellen til Nigeria ble betalt med 10 kroner per kilo. Hittil i år har eksportverdien av makrell økt med 33 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, delvis fordi fisket startet tidligere enn i fjor.
I oktober begynte mange fartøy å fiske norsk vårgytende sild. Hittil i år er førstehåndsprisen 12 prosent høyere enn i fjor, til tross for økt landingsvolum. Prisen på silderogn passerte 100 kroner per kilo, en økning på 60 prosent sammenlignet med snittprisen hittil i år.
De høye prisene kommer på grunn av mangel på rogn fra pelagisk fisk etter at produksjon av lodderogn ble noe lavere enn forventet på Island i vinter, noe som også var tilfellet for den norske produksjonen av silderogn i vår. Hittil i år er det eksportert silderogn for 372 millioner kroner, mot 463 millioner kroner i samme periode i fjor. Prisen er opp 11 prosent, mens volumet er ned 28 prosent.
Lagrene av lodde bygges gradvis. I forrige måned ble det eksportert lodde for 8 millioner norske kroner. Neste år forventer Nordea at norske fartøy til sammen vil kunne fiske rundt 125 000 tonn lodde på Island og i Barentshavet.
Da vil førstehåndsprisen falle, samtidig som andelen lodde til produksjon av fiskemel og olje vil øke, både på Island og i Norge. Eksportprisen på fryst lodde i oktober var 35 prosent lavere enn snittet hittil i år. Det antyder at markedet er forberedt på økt tilførsel.
Eksportverdien av skalldyr har gått litt under radaren. Eksportverdien av fryste kongekrabber er doblet, mens levende krabber har økt med nesten 60 prosent. Mest imponerende er kanskje kiloprisen på 425 kroner de siste ukene.
De største markedene finnes i Sør-Korea, Hongkong og USA. Veksten har vært enda større for snøkrabbe, hvor eksportverdien har passert 800 millioner kroner.
Fjerde kvartal fikk en historisk god start. Trolig vil eksportverdien av norsk sjømat nærme seg 120 milliarder kroner i år, tilsvarende en vekst på 14 prosent fra i fjor. Alt tyder på at rekordene vil fortsette inntil neste «krise» rammer oss.
