Gjestekommentar

Skrevet av dagleg leder Sondre Eide i Eide Fjordbruk. Eide er ein av IntraFish sine faste gjesteskribentar. Dei andre er: advokat Halfdan Mellbye, ulike bidragsytere frå Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgivar i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund, Sigrid Ratvik Østvik i Advokatfirmaet Schjødt og ulike bidragsytere frå Havforskningsinstituttet.

Det var ein gong ein fiskeoppdrettar ved namn Olav, som dreiv ein liten oppdrettsverksemd i eit vakkert fjellområde. Han var ein dyktig oppdrettar, men han var alltid på jakt etter måtar å forbetre drifta av oppdrettsanlegga sine. Han visste at auka effektivitet og bærekraft var avgjerande for å kunne overleve i ein konkurransedyktig bransje.

Ein dag, medan han var på eit seminar om ny teknologi i oppdrett, høyrde han om kunstig intelligens (KI) og dess moglegheiter for å forbetre oppdrettet. Olav vart nysgjerrig og byrja å undersøke meir om dette emnet. Han lærte om korleis KI kunne nyttast til å automatisere overvakingar, analysere data og tilpasse fóringa for å sikre fisken sin helse og vekst, og å føreseie og tilpasse produksjonen til marknaden.

Olav byrja å implementere KI-løysingar i sin oppdrettsverksemd, og han såg raskt resultat. Han kunne overvake vatnkvaliteten og fisken sin vekst og helse i sanntid, noko som reduserer tapet av fisk som følgje av sjukdom eller dårleg vatnkvalitet. Han kunne òg optimalisere fóringa for å sikre fisken sin helse og vekst, samstundes som han reduserte kostnadene.

KI hjelpte òg Olav med å føreseie og tilpasse produksjonen til endringar i marknaden, slik at han kunne maksimere inntekten. Han var i stand til å tilpasse produksjonen til etterspurnaden og unngå å ha for mange fisk på lager, noko som reduserer tapa.

Olav vart kjend som ein innovativ fiskeoppdrettar som hadde implementert avanserte teknologi i sin oppdrettsverksemd. Han vart sett på som ein leiar i bransjen, og hans suksess inspirerte andre oppdrettarar til å følgje hans døme.

Open for nye teknologiar

Så moralen i denne historia er at ved å nytte kunstig intelligens i oppdrettsverksemd kan ein auke effektiviteten, redusere kostnadene og auke inntekten. Det er viktig å vere open for å prøve nye teknologiar og mette framtidas befolkning.

Bilete er laga av Jasper sin ART robot der den blei bedt om å lage eit nasjonalromantisk bilde i ein norsk fjord av ein high tech merd som flyt med fjell rundt. Foto: Illustrasjon Jasper Art robot

Til informasjon er denne teksten skrevet av chatGTP og ikkje undertegnede. Eg spurte AI-roboten: «Kan du skrive som eit eventyr din beste betraktning om kva som er framtidas moglege påvirkning av kunstig intelligens innan fiskeoppdrett og kvifor det er positivt på eit språk som Olav H. Hauge hadde likt.» Til informasjon er også bilete laga av Jasper sin ART robot der den blei bedt om å lage eit nasjonalromantisk bilde i ein norsk fjord av ein high tech merd som flyt med fjell rundt.

Framtidas havbruk treng at me tar i bruk alle hjelpemidler, også kunstig intelligens. Dette vil styrke dei på merdkanten samt bidra til meir lønsamt og berekraftig havbruk. Krafta til kunstig intelligens utvikler seg i eit eksponesjonelt tempo og eg trur det er adapt or die.

Kan styrke Noregs posisjon

Kunstig og menneskeleg intelligens må arbeide saman for å oppnå den beste matproduksjonen. Kunstig intelligens er ei kraft som også vil endre måten me lagar mat, men me må samtidig bevare naturen, dyrevelferda og sørge for at da er ekte folk bak maten me stoler på som er ansvarlige. Me må ikkje gje frå oss kravet om naturleg og sunn mat, sjølv om AI gjer oss endå meir effektive. Eg trur kunden vil verte endå meir opptatt av at alt er naturlig når alt er kunstig intelligent. Det er då særs viktig at me kombinere den tekniske framgangen med den menneskelege innsikta, kunnskapen og ansvaret for å oppnå ein bærekraftig og sunn matproduksjon. Der fokus må være at teoretisk og praktisk arbeid virka saman for sunn mat, betre dyrevelferd og eit lågare CO2-avtrykk for matproduksjonen.

Dersom Noreg meistrar dette og samtidig skapar konkurransedyktige rammevilkår som fremmer incentiver for teknologiske innovasjonar, vil det styrke Noregs posisjon som leiande sjømatnasjon. Kanskje vil det ein dag vere kunstig intelligens som fortel oss kva ekte økologisk laks er men at dei som er hånd-fôra av ekte folk får betre betalt.