Gjestekommentar

Skrevet av Stine Akselsen i Sjømat Norge. Akselsen er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Mads Martinsen fra Skretting, Halfdan Mellbye fra advokatfirmaet SANDS, Sondre Eide i Eide Fjordbruk, Aino Olaisen i Nova Sea, Ingrid A. Johnsen og Gro-Ingunn Hemre, begge fra Havforskingsinstituttet.

I min tid som ordfører og lokalpolitiker var jeg opptatt av å legge til rette for at min kommune skulle vokse og utvikle seg, både på flåtesiden og innenfor fiskeindustrien. Den siste tiden har jeg vært nødt til å erkjenne for meg selv at jeg var svært opptatt av flåtepolitikken, og litt mindre opptatt av industrileddet. Dette var ikke bevisst, men heller en konsekvens av å ikke se hele verdikjeden under ett.

Mer bearbeiding i Norge

Sjømat er Norges raskest voksende næring, men har likevel et potensial som ikke utnyttes godt nok. Vi kan skape langt flere arbeidsplasser i Norge på norsk råstoff.

Stine Akselsen, fagsjef næringspolitikk Sjømat Norge. Foto: Terese Samuelsen

Det er i dag 30.000 arbeidsplasser i utlandet som er basert på foredling av norsk råstoff. Langt mer av denne bearbeidingen kan i fremtiden skje i Norge. For at vi skal lykkes med dette må man klare å få til bedre markedsadgang for bearbeidede sjømatprodukter til EU og andre markeder. Norsk fiskeindustri må sikres forutsigbar råstofftilgang og gode rammevilkår.

Kampen om råstoffet har over lang tid hardnet til. Leverandørene blir færre og større, og det blir stadig mindre «fritt» råstoff tilgjengelig for fiskeindustrien. Dette påvirker verdiskapingen av norsk fisk og aktiviteten langs kysten. Vi må tørre ta debatt om det er de mest effektive bedriftene som vinner kampen om råstoffet eller om andre forhold styrer konkurransen.

Eksporterer mye råstoff

Vi ser at aktører i fiskeflåten etablerer egne bedrifter for å drive industri og eksport. Denne integrasjonsmuligheten er forbeholdt «aktive» fiskere, og gir ulike konkurransevilkår. Samtidig må industrien i Norge konkurrere om råstoffet med utenlandske selskaper. Konsekvensen er at det eksporteres mye ubearbeidet råstoff. Dette handler ikke om at norsk industri ikke er konkurransedyktig, men heller om kapasitetsutnyttelse, risiko, markedsadgang og særnorske krav og reguleringer.

Det burde være selvsagt at kvotesystemet i fiskeriene skal sikre verdiskaping. Vi må alle være opptatt av å øke verdiskapingen og skape trygge arbeidsplasser gjennom lønnsom foredling av fisk i Norge. Kvotesystemet er en viktig rammebetingelse. Det handler om å ha en differensiert fiskeflåte som kan levere fangst av god kvalitet gjennom hele året, som utnytter tilgjengelige ressurser på en bærekraftig måte og som har mulighet til å spesialisere driften. Helårige arbeidsplasser er en viktig forutsetning for at fiskeindustrien i Norge skal være attraktiv og konkurransedyktig. Ustabil råstofftilgang gjør det krevende å drive lønnsom produksjon hele året.

Satsingsområde

Konkurransekraft for norske industriarbeidsplasser må være et satsningsområde.

Fiskeindustrien er en viktig del av verdikjeden som bidrar til arbeidsplasser i lokalsamfunnet og er viktig for nasjonen Norge. For at sjømatnæringen skal kunne levere langsiktig, hva angår verdiskaping, vekst og gode arbeidsplasser, må også det politiske Norge ha fokus på de lange linjer og rammer for vekst. Jeg er redd for at næringen vil tape om man i fremtiden ikke får større forståelse av at fiskeripolitikk er mye mer enn flåtepolitikk.

Les flere gjestekommentarer fra Stine Akselsen:

Sjømatnæringa ønsker å bidra, også etter korona

Stå sammen – velg norsk