Følger myndighetene selv trafikkreglene?

Bakgrunnen for trafikklysordningen var at Stortinget ønsket en vekst i havbruksnæringen på tre prosent årlig. Dette skulle fordeles slik at en tilbyr kjøp av vekst annethvert år på seks prosent.

Begrensningen i veksten ble satt fordi en var redd for havbruksnæringens mulige negative påvirkning på villaksen. Dette synes jeg er et godt utgangspunkt. Vi har gjennom verdenshistorien sett utallige eksempler på at landbruk og industrialisering har ødelagt habitat for ville dyr og fauna.

Denne utviklingen vil vi som næring slett ikke være en del av. Derfor har vi også ganske så lydig tilpasset oss de påstander og krav som er blitt satt av statlig ansatte forskere og deres byråkrati. Grunnet mangel på bedre data har vi måttet akseptere en føre var-holdning, og selv om datamodellene på ingen måte kan sies å være perfekte, så har dette vært det beste vi har hatt. Nå må tiden være moden for evaluering.

Vi kan ganske enkelt ikke forvalte Norges viktigste fremtidsnæring ved hjelp av hypoteser og antakelser. Fasiten finnes, og det er antall fisk som faktisk går opp i elvene. I motsetning til andre fiskearter som lever i havet og derved er vanskelige å telle, så svømmer laksen opp i elvene og det er derfor fullt mulig å telle fisken og dermed få et faktagrunnlag som det går an å stole på.

Rekordår i mange elver

På bakgrunn av informasjon fra det såkalte Vitenskapelig råd for lakseforvaltning uttalte direktøren i det som da het Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, til Dagens Næringsliv at norsk villaks ville være utryddet om fem, maksimalt 10 år. For å unngå dette mente hun at norsk oppdrettsnæring måtte halveres. Dette var i 2009.

Nå er det gått 11 år, havbruksnæringen er langt større enn den var i 2009 og fasiten sier heldigvis at det tvert imot er mye laks i elvene. Faktisk meldes det om rekordår i mange elver. Jeg har ikke sett at hverken Miljødirektoratet eller det vitenskapelige rådet har dementert utsagnet hverken da, det kom eller nå. Tvert imot farges forvaltningen fortsatt av den samme katastrofetenkningen.

Den elva det ikke går bra med, er Tanaelva, en gang den desidert største lakseelva i Norge. I sine glansdager var elva så produktiv at den sto for nesten halvparten av den norske elvefangsten. Her har det kollapset totalt, og fangsten er redusert fra 250 til 30 tonn. Dette slår selvsagt sterkt ut på den nasjonale statistikken, men all den tid det ikke finnes oppdrett i Tana, påstår selv ikke de største oppdrettskritikerne at dette er havbruksnæringens feil. Tana ble vernet som nasjonal laksefjord allerede i 2003.

Fikk ikke veksten som ble lagt til grunn

Tana var ikke det eneste vassdraget som fikk en slik status. Som en prøveordning ble en rekke kystområder vernet og all oppdrettsaktivitet ble fjernet. Etter 10 år skulle ordningen evalueres. Dette ble da også gjort, og i rapporten fra NINA heter det: «vi fant ingen forskjell mellom nasjonale laksevassdrag og andre vassdrag i bestandsstatus».

Da reiser det seg to spørsmål:

1. Om det ikke var noen forskjell på bestandsstatus, betyr ikke det at det ikke er mulig å se noen negativ påvirkning fra havbruksnæringen?

2. Siden evalueringen viser at det ikke er noen forskjell mellom de områdene som er vernet og de andre laksefjordene, hvorfor har en ikke da revurdert ordningen og åpnet opp for havbruk i disse fjordene?

Som nevnt innledningsvis var Stortingets intensjon at næringen totalt sett skulle ha en vekst på tre prosent årlig. Nå har vi nettopp gjort oss ferdig med andre runde med kapasitetsutvidelse, men vi er jo ikke i nærheten av de tre prosentene som var utgangspunktet for trafikklysordningen.

I første runde var nesten 50 prosent av kysten satt på gult. Dette betyr at de ikke fikk noen vekst, og den andre halvdelen fikk da tre prosent vekst. Dermed ble jo ikke den nasjonale veksten på tre prosent, som Stortinget ba om, med i realiteten om lag halvparten. I den siste tildelingen ble det enda verre. Her kom enkelte produksjonsområder på rødt og fikk som følge av dette nedtrekk i sine tillatelser.

Igjen ser vi at byråkratiet leser og forholder seg til politikk slik det passer dem. Stortinget har lagt til grunn tre prosent vekst, og da må det i rettferdighetens navn være slik at dersom en ikke får vekst i enkelte områder, så må denne veksten flyttes til de områder som av trafikklysordningen er blitt satt på grønt.

Vi finner ingen ting i forarbeidene eller vedtaket som tilsier at ingen områder kan vokse mer enn tre prosent i året.

Hvorfor sørger man ikke da for høyere vekst i de områdene som anses å ikke være noen utfordring for villaksen?

Må refordele og rette opp

Resultatet av auksjonen er nå klart, veksten tilfører det offentlige cirka seks milliarder kroner i ren kompensasjon for at havbruksaktørene får vokse. I tillegg kommer selvsagt den verdiskaping og sysselsetting som denne veksten medfører. Dette er penger som kommer svært godt med i en korona-slunken statskasse.

Vårt klare råd til myndighetene, for ikke si krav, er at de snarest tar en refordelingsrunde for å rette opp bildet slik at forutsetningen for trafikklysordningen blir fulgt. Det burde gjennomføres en ny tildelingsrunde i grønne soner på det volumet som ellers skulle kommet i områder som nå er havnet på gult og rødt lys.

Minst like viktig er det at regjeringen nedsetter et uavhengig utvalg for å ettergå den forskningen som er gjort på havbruksnæringens påvirkning på villaksen. Dersom det viser seg at det skremmebildet som tidligere lå til grunn, ikke holder stikk, da må vi sørge for å få vekst også i øvrige regioner. Havbruksnæringen skal på ingen måte være en trussel for villaksen, men samtidig har vi ikke råd til verne oss i hjel fordi en gruppe forskere tviholder på en hypotese som villaksen selv for lengst har motbevist.

Vi må ha udiskutable fakta på bordet, og da må vi se i fasiten. Det er fullt mulig og teknologisk overkommelig å telle laksen som går opp i elvene. En brøkdel av de seks milliardene Finansdepartementet nettopp fikk fra havbruksnæringen, ville oppnå dette, og gi oss grunnlaget for en nødvendig dreining fra synsing til vitenskapelighet i villaksforvaltningen.

Les også:

Disse ekspertene vil oppdretterne i vest ha som vitner i rettssaken mot staten

Ingebrigtsen: Slå ring rundt trafikklyssystemet

Rekordhøye priser for laksekonsesjoner: – Prisen ble rett og slett for høy