Skrevet av partner i Advokatfirmaet Haavind AS, Bjørn Sørgård og fullmektig i samme firma, Oda Myhrer.
Etter fire års arbeid fra bestillingen fra departementene, sendte Fiskeridirektoratet og Miljødirektørene den 11. september forslag til nytt forurensningsregelverk for akvakultur i sjø på høring. Høringsfristen er satt til 4. januar 2021.
Behovet for å forskriftsfeste miljøkravene, og slik få en ens praksis basert på et moderne regelverk har vært åpenbar. At det har tatt fire år å utarbeide forslag til slikt regelverk viser at det nok ikke har vært enkelt for de to direktoratene å komme frem til et omforent forslag, noe også høringsnotatet bærer litt preg av.
Etter gjeldende praksis styrer miljømyndighetene i hovedsak gjennom krav og vilkår i den enkelte utslippstillatelse. Dette kan gi mangler i forhold til forutsigbarhet og likebehandling, samtidig som eldre tillatelser ikke nødvendigvis har vilkår tilpasset dagens situasjon. Det foreslåtte regelverket gir et mer dynamisk og moderne rettsgrunnlag for styring av næringen og kan føre til større likhet for aktørene. Det ligger også an til forenkling ved at hovedregelen nå foreslås å være at det ikke er behov for særskilt utslippstillatelse.
Vi er likevel usikre på hvordan et nytt regelverk vil virke i praksis. Det vil fortsatt kreves utslippstillatelse i noen tilfelle, noe som gjør at det blir nødvendig å gå opp en ny grense for hvilke saker som skal behandles særskilt. Det synes også klart er at kravene til undersøkelser og rapportering vil øke, og at kostnadene vil øke. Når det gjelder saksbehandlingstid er direktoratene ikke enige og Miljødirektoratet synes ikke å se for seg at saksbehandlingstiden kan kuttes ned.
Ny hovedregel – ikke krav om utslippstillatelse
Det nye systemet skal omfatte all akvakultur av fisk i åpne merder i sjø, ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Lukkede merder, fangstbasert akvakultur, restitusjons-, mellomlagrings- og slaktemerder holdes utenfor, det samme gjelder eventuell fremtidig havbruksvirksomhet utenfor virkeområdet til forskriften (havbruk til havs) og alle andre arter enn fisk.
Hovedregelen i forskriftsforslaget er at akvakulturvirksomheten ikke trenger utslippstillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen skal imidlertid fortsatt vurdere alle søknader om etablering av ny lokalitet, utvidelse av lokalitets MTB og endring av areal. Forskjellen er at fylkesmannen, etter det nye regelverket, ikke trenger å treffe vedtak med mindre det er forhold ved den omsøkte lokaliteten som likevel gjør det nødvendig med en utslippstillatelse.
Lokaliteten vil fortsatt måtte ha utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, dersom et av følgende forhold er til stede:
a. lokaliteten befinner seg i en vannforekomst der den økologiske eller kjemiske tilstanden er klassifisert som dårligere enn god i henhold til forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen
b. det er grunn til å tro at arter eller bestander som er truet eller marine naturtyper som er truet eller viktige kan bli negativt påvirket av forurensning fra virksomheten
c. det er grunn til å tro at utslipp fra virksomheten vil bidra til at resipientens tålegrense overskrides
d. andre særlige forhold tilsier det
For drift ved eksisterende lokaliteter foreslås det at tillatelsen faller bort etter to år, med mindre fylkesmannen bestemmer noe annet ved enkeltvedtak. Fra da skal driften ved lokaliteten oppfylle alle krav som stilles i det foreslåtte regelverket. Det blir interessant å se hvor mange av dagens 1 264 lokaliteter med utslippstillatelse som eventuelt anses å falle innunder hovedregelen, og for hvor mange av lokalitetene fylkesmannen fortsatt vil kreve utslippstillatelse.
Nye analyse- og rapporteringskrav gir økte kostnader
Det nye regelverket pålegger oppdretter å gjennomføre analyser for flere stoffer enn i dag. Dette har sammenheng med at kravene som følger av vannforskriften/vanndirektivet kommer tydelig frem i det foreslåtte regelverket, både når det gjelder ordbruk og når det gjelder krav til spesifikke miljømålinger. Konkret pålegges det å teste for noen nye miljøgifter, særlig nevnes også kobberundersøkelser, samt at det for anlegg i områder med risiko for oksygenmangel vil stilles krav om hydrografimålinger. Dette vil medføre økte kostnader. På den annen side forventes det noe sparte kostnader ved at fylkesmannens saksbehandlingsgebyr for flertallet av sakene vil falle bort.
Tilsynelatende innføres det nå relativt omfattende rapporteringskrav. Det foreslås at opplysninger om miljøgifter i fôret, forbruk av legemidler og bruk av impregnerte nøter skal rapporteres månedlig. I høringsnotatet vises det til at ettersom næringen uansett rapporterer inn en rekke andre data månedlig, er dette en liten tilleggsbelastning.
Vil forslaget føre til mer effektiv saksbehandling?
Etter vår vurdering er det noe usikkert om det nye regelverket vil medføre en mer effektiv saksbehandling. Fylkesmannen skal varsles og fortsatt vurdere hver sak om nye etableringer, utvidelse av biomasse på lokaliteten, og eventuelle søknader om endring av areal. Forhåpentligvis vil imidlertid fylkesmennene i en rekke saker slippe å fatte vedtak om utslippstillatelse, hvilket vil være en besparelse.
Det fremstår som noe pussig når Miljødirektoratet foreslår å utvide sektormyndighetenes saksbehandlingstid fra fire til seks uker. Dette gir ikke inntrykk av at Miljødirektoratet har tro på at det nye systemet skal føre til en mer effektiv saksbehandling. I tillegg foreslår Miljødirektoratet en mulighet til å fryse tidsfristen dersom myndighetene trenger å etterspørre mer informasjon. Også dette fremstår litt i motstrid med formålet med det nye regelverket, som jo nettopp er ment å stille klarere krav til dokumentasjon. Ingen av disse to forslagene støttes av Fiskeridirektoratet.
Fylkesmannen får også, på nærmere bestemte vilkår, myndighet til å pålegge permanent opphør av driften, vedta brakklegging, og reduksjon av MTB, etter samråd med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Dette er ett av flere områder hvor det nye forslaget krever samhandling mellom de ulike etatene. Behovet for en mer samlet og enhetlig akvakulturforvaltning er åpenbar, og det blir interessant å se om dette regelverket vil bidra positivt i så måte.
Enn så lenge er dette et forslag. Det blir spennende å se hva høringsinstansene svarer, hvordan et endelig regelverk blir seende ut og ikke minst hvordan et nytt regelverk vil bli praktisert.
