CARL-ERIK ARNESEN

... er administrerende direktør i Hav Line Gruppen som har bygd slaktebåten "Norwegian Gannet" og et pakkeri i Hirtshals i Danmark

Hva er produksjonsfisk?
  • Norsk oppdrettslaks graderes av bransjen selv, etter en felles bransjestandard (NBS 10-01) fra 1999.
  • Klassene er superior, ordinær og produksjon. Det aller meste av fisken, typisk over 90 prosent, er superior. Andelen kan variere noe fra årstid til årstid, og landsdel til landsdel.
  • Det er objektive krav til fisk i hver klasse, som blant annet går på farge, flekker, sår, fasthet, skader, blødninger og form.
  • Beskrivelsen av superior er «et førsteklasses produkt med egenskaper som gjør det velegnet til alle formål. Produktet er uten betydelige feil, skader eller mangler og har et positivt helhetsinntrykk».
  • Den dårligste fisken, produksjon, kan ikke eksporteres ut av Norge før den er feilrettet. Typiske tegn for denne kan være kjønnsmodning, sår, misdannelser eller «grove behandlingsfeil».
  • Det er ingen offisiell eller uavhengig tredjepart som bedømmer fisken (foruten i spesielle tilfeller hvor Mattilsynet kan stoppe eksport av produksjonsfisk).

Kilder: NBS 10–01 samt ulike industriaktører.

Det er bra at Hav Line og «Norwegian Gannet» diskuteres. Vi er stolte av prosjektet vårt og innovasjonen det bringer til næringen både på kvalitet og miljø. Vi diskuterer gjerne alle sider av dette, men forventer at den debatten er basert på fakta. Slik er det ikke i dag. I IntraFish kaster for eksempel LO-topp Jan-Egil Pedersen ut følgende grove påstand:

«Et slaktebåt-regime vil ha norsk kaptein. Sjefene om bord vil være norske, men de fleste ansatte vil være østeuropeere. I neste omgang blir det kanskje asiater. Hvordan vil da arbeidsforholdene bli om bord?»

Faktum er at Norwegian Gannet er et norsk fartøy, registret i ordinært register (NOR), med norsk mannskap og norske lærlingplasser. Det er selvsagt at vi har norske arbeidsbetingelser. Det motstanderne hevder er altså direkte usant, og det er synd at medier stadig lar dem gjenta det.

Til sammenligning er under halvparten av arbeidstakerne i fiskeforedling på land norske statsborgere. Den andelen er dessuten synkende. En viktig årsak til det er at det i stor grad er snakk om mekaniske jobber. De er ikke fremtiden for norsk verdiskaping på kysten. Spesielt fordi de er svært sårbare for automatisering med robotisering og lignende, som vi allerede ser blir tilbudt fra leverandører. Det er ikke disse jobbene Norge skal leve av i fremtiden.

Vi sammenligner ellers mer enn gjerne våre arbeidsforhold og -betingelser med industrien på land. Pedersen er hjertelig velkommen til å selv komme og inspisere om bord på «Norwegian Gannet». Frykten for hvor mange arbeidsplasser fremskrittet kan utfordre, er uansett sterkt overdrevet. Antallet arbeidsplasser i næringen vil vokse om næringen utvikler seg, men forhåpentligvis er det spennende og utviklende arbeidsplasser.

Vårt prosjekt skaper i aller høyeste grad kompetansearbeidsplasser i fremtidens havbruksnæring. Det gjenspeiles i engasjement blant både lærlingene og sjøfolkene for å få jobbe på skipet, og Hav Line hadde 600 søkere da vi bemannet. Forskningen er tydelig på at effektivisering og innovasjon gir flere arbeidsplasser, og i særdeleshet i lengden. Det er kortsiktig og skadelig for fremtidens næring å ikke legge til rette for nye tanker, metoder og nye arbeidsplasser.

Det motstanderne våre tar til orde for er å holde tilbake fremskrittet. Det er mange som har forsøkt det i historien – og det fører kun til at andre land får et forsprang, før vi til slutt må følge etter. Her har Norge muligheten til å lede.

Veksten politikerne har lagt opp til i sjømatnæringen er enkelt og greit ikke mulig uten at vi er villige til å gjøre ting annerledes. Miljø- og klimamålene politikerne stadig gjentar er umulige å nå uten å tenke nytt.

Alt vi ønsker er å få gjøre som Mattilsynet, forskningsmiljøer, miljøvernere og andre kompetansemiljøer har anbefalt: Å teste prosjektet vårt og se hvordan det påvirker verdiskaping, kvalitet, miljø og klima. Skulle effektene faktiske være negative, så har i hvert fall myndighetene et godt argument å peke på når de forsøker å stramme inn. Det har de ikke i dag. Det virker som motstanderne våre er redde for selv et begrenset prøveprosjekt som vårt. Det gir ikke mening.

Produksjonsfisksbestemmelsen har ikke lengre et kvalitets- eller omdømmehensyn ved seg, og i realiteten tjener den i dag som en proteksjonistisk motivert bestemmelse, hvis eneste reelle formål er å sikre leveranser til landbasert industri på bekostning av våre naboland i EØS/EU. Den relativt snevre industrien med konvensjonelle lakseslakteri har med tyngde drevet lobbyvirksomhet, og lykkes, for å både beholde og være restriktive hva gjelder produksjonsfisk.

Hvorfor er de så redde for å la dette prøveprosjektet gå sin gang?

Hav Line AS er like interessert i å beholde de strenge kvalitetskravene til norsk laks som noen andre. Vi vil sortere på samme måte, og har endog tilbudt oss å føre denne produksjonsfisken tilbake til Norge om dette skulle bli vanskelig.

Vi synes det er synd at regjeringsplattformen inneholder en linje om restriktiv håndtering av produksjonsfisk, men vi tolker den ikke som at saken er politiske avgjort. Tvert imot ser vi at plattformen i samme setning samtidig slår fast at miljøkravene håndteres restriktivt. Da trenger næringen oss.

Regjeringen nevner innovasjon 56 ganger, bærekraft 76 ganger, grønn teknologi eller grønn omlegging 31 ganger. De skriver at:

Regjeringen skal "… satse mer på ny grønn teknologi. Regjeringen vil redusere byråkrati, gjøre det lettere å skape nye bedrifter og mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser."

Og det skal føres "… en næringspolitikk som gir gode rammer for gründere og oppstartsselskaper, slik at det blir lettere og tryggere å skape nye arbeidsplasser."

Hav Line svarer på alle disse utfordringene. Ved å ta et stort steg i grønn retning, kutte utslippene med 46 prosent og fjerne 200 vogntog fra norske veier i uken. Vi skaper fremtidsrettede arbeidsplasser og legger til rette for økt verdiskaping i alle ledd. Vi svarer på det som er ånden i plattformen, og tror ikke en enkelt linje får overkjøre alt det.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev. Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.