Skrevet av seniorrådgiver i sjømatavdelingen i DNB, Dag Sletmo. Han er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, , oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands., styreleder i Salmar Aker Ocean, Atle Eide og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Mattilsynet la nylig ut en rekke av sine viktigste vedtak på akvakulturområdet på sin hjemmeside. Under overskriften «Klagevedtak om akvakultur» er det publisert vedtak i 6 kategorier. Mattilsynet har her lagt ut det de selv oppfatter som viktige vedtak som er samlet over flere år. Vedtakene er lagt ut i sin helhet med en kort stikkordsmessig orientering ved siden av pekeren.
Etter min oppfatning er det all grunn til å glede seg over dette. Det er et eksempel til etterfølgelse for resten av akvakulturforvaltningen, særlig for Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Helst bør den sentrale forvaltningspraksis i næringen samles i ett søkbart arkiv – på samme måten som dommer og annen sentral forvaltningspraksis er samlet i Lovdata.
Det er (minst) fem viktige grunner til at dette er viktig
Det første er at praksis har en stor informasjonsverdi for alle som har behov for å sette seg inn reguleringen av konkrete spørsmål.
Det andre er at det gjør det lettere for aktører som rammes av et vedtak å vurdere om dette var rimelig og om de bør akseptere det. Ved å sjekke praksis i andre saker kan man se om man har blitt dårlig behandlet, og man kan undersøke om man har blitt forskjellsbehandlet. Publisering av vedtak kan fungere som en forebyggelse av unødvendige klager.
Det tredje er at muligheten til å gjennomgå praksis gjør at søknader og klager blir bedre og mer treffende. Både aktørene selv og advokater og andre som bistår dem i kommunikasjonen med forvaltningen vil kunne bruke praksis som en kilde for å få kunnskap om hvordan forvaltningen vurderer liknende saker. Det gjør at man kan henvise til tidligere vurderinger og treffe bedre med argumentasjonen i den saken man behandler. Det letter også arbeidet for forvaltningen når søknader og klager får bedre kvalitet.
Lettere å samordne akvakulturforvaltningen
Det fjerde er at praksis er en viktig kilde for de som beskriver regelverket for akvakulturnæringen. Reguleringen av akvakulturnæringen har de siste årene fått stadig større fokus fra det vitenskapelige juridiske miljøet og det er et økende antall jusstudenter som skriver masteroppgaver om akvakultur. Denne utviklingen er viktig fordi den over tid hever kvaliteten på den rettslige reguleringen. Alle vi som arbeider med praktiske juridiske spørsmål innenfor akvakultur har mye å lære av dyktige forskere og studenter som analyserer regelverk og praksis. Det fører til at myndighetene kan lage bedre regelverk og at praktiseringen av regelverket blir mer konsekvent. Forskningen kan også ofte sette spørsmålstegn ved mer overordnede spørsmål, for eksempel omsider av reguleringen er i samsvar med overordnede EU rettslige regler eller med den europeiske menneskerettskonvensjon. Etter min oppfatning har regelverket for akvakultur lenge savnet det fokus fra juridiske forskning som man for eksempel har hatt knyttet til reguleringen av petroleumsvirksomheten.
Det femte er at publiseringen av praksis kan gjøre det lettere å samordne akvakulturforvaltningen. Den foregår som kjent i flere ulike offentlige organer og det er vesentlig å arbeide for å unngå situasjoner der ulike organer vurderer samme spørsmål, og særlig situasjoner der de vurderer samme spørsmål ulikt. Det er krevende for forvaltningen å passe på dette, og det er positivt om publiseringen av praksis kan bidra til at andre lettere kan påpeke situasjoner der samordningen mellom de ulike forvaltningsorganene ikke er bra nok.
Les også:
Dette meiner havbruksadvokaten må til for at næringa skal vekse framover
