Skrevet av Alf Håkon Hoel, professor ved Norges Fiskerihøhskole, UiT.
Hoel er fast gjesteskribent hos Fiskeribladet, hvor denne kommentaren første gang ble publisert i juni.
Verdens matvareorganisasjon, FAO, rapporterer hvert annet år om tilstanden i verdens fiskerier og akvakultur – «The State of World Fisheries and Aquaculture» (SOFIA). Årets SOFIA-rapport, basert på tall fra 2018, er nettopp ute, med «bærekraft i praksis» som hovedtema. En hovedkonklusjon er at fiske og akvakultur gir viktige bidrag til realisering av FNs bærekraftsmål.
Store tall
Rundt 60 millioner mennesker arbeider med produksjon av fisk (inkludert skalldyr) og forsynte i 2018 verden med 179 millioner tonn mat.
Siden 1950-tallet har det vært en enorm vekst i marine fiskerier og de siste tiårene også innen akvakultur. Konsumet av fisk er mer enn doblet siden 1960, til rundt 20 kg per hode. Veksten her har vært betydelig raskere enn befolkningsveksten og fått en større rolle i den globale matsikkerheten. Mens mesteparten av fiskeriene skjer i havet (rundt 84 av 96 millioner tonn), er det motsatte tilfellet for akvakultur.
De marine fiskeriene
Men mer enn enkelttall, er det viktig å se på de langsiktige trendene i tallmaterialet. I tillegg til økningen i den totale produksjonen, er en viktig trend at landingene fra marine fiskerier har stagnert rundt 80 millioner tonn årlig siden 1980-tallet. Kina er langt den største fiskerinasjonen med rundt 15 prosent av landingene, etterfulgt av Peru og Indonesia. Norge er nr. 9 med 2,5 millioner tonn. Anchoveta er den viktigste arten, fulgt av Alaska pollock og tunfisk.
Når det gjelder bærekraft, er den langsiktige trenden økende overbeskatning. Rundt en tredel av fiskebestandene er ikke på bærekraftig nivå. Samtidig blir det stadig tydeligere at fiskeriforvaltning virker. Den store forskjellen i fiskebestandenes tilstand er å finne mellom land som driver aktiv ressursforvaltning og de som ikke gjør det. Å utvikle gode forvaltningsregimer der slike ordninger mangler er således nøkkelen til bærekraftig utnyttelse av bestandene.
Akvakultur
Akvakultur drives i dag på over 600 arter. Som figuren over viser, har mat fra akvakultur fått en stadig viktigere rolle og er nå på høyde med den fra marine fiskerier. Akvakultur vokser raskere enn annen matproduksjon og er avgjørende for å opprettholde konsumet av fisk når jordas befolkning vokser. 51 av 82 millioner tonn er produsert i ferskvann, mens marin akvakultur – marikultur - bidrar med vell 30 millioner tonn og er dominert av skalldyr. I tillegg kommer over 30 millioner tonn marine alger. De viktigste artene er ulike karpefisker. Atlantisk laks finner vi på en niendeplass, med 2,4 millioner tonn.
Også her er Kina den største aktøren. Ser vi fiskerier og akvakultur under ett, står Kina for over en tredel av den totale produksjonen av fisk i verden.
Informasjonstilfanget om akvakultur er svakere enn for fiskeriene, og vurderingene av bærekraft derfor mindre presise. Men utfordringene er velkjente, knyttet til blant annet innsatsfaktorene (for), forurensing og spørsmål rundt genetikk.
Globalisering
Nok en trend å merke seg er at sjømat er blitt en av de viktigste matvarene i internasjonal handel. Rundt en tredel av den globale produksjonen går nå inn i inn internasjonal handel og har et omfang på omlag 150 millioner dollar. Den årlige veksten i handelen med sjømat har ligget på rundt 4 prosent årlig siden 1970-tallet og utviklingslandene står for en økende andel av eksporten. De siste par tiårene har særlig veksten innen akvakultur vært en viktig driver her
USA er det største importlandet, mens Kina er største eksportør med Norge som nr. 2, etterfulgt av Vietnam og India. I et bærekraftsperspektiv er et viktig utviklingstrekk økende regulering av markedene for å bidra til mer miljøriktig produksjon. Dette omfatter blant annet miljømerking og regler for markedsadgang.
Bærekraftsmålene
Fiskeri og akvakultur spiller en viktig rolle i realiseringen av FN sine bærekraftsmål. Dette gjelder ikke bare havmålet om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Også målet om å utrydde sult og oppnå matsikkerhet og bedre ernæring tjener på fiskeri og akvakultur. Og siden sjømat produseres med lavere klimapåvirkning enn kjøtt fra landbruk, spiller fiske og akvakultur også en viktig rolle i forhold til klimamålet.
SOFIA-rapporten er det nærmeste vi kommer en autoritativ fremstilling av tilstand og utvikling i verdens fiskerier og akvakultur. Selv om datamaterialet kan diskuteres, er de langsiktige trendene og utfordringene når det gjelder bærekraft tydelige. Det viktigste i årets rapport er dokumentasjonen av hvordan fiskeri og akvakultur bidrar til å møte disse utfordringene.
