Dette følger av observasjoner gjort i et NTNU-ledet prosjekt som sammenlignet de genotypiske signaturene til de fire avlspopulasjonene med rømt oppdrettslaks som vandrer opp i elvene. Det viste seg at rømlingene som ble fanget i elvene hadde en genetisk sammensetning som ikke er representativ for oppdrettsstammene de kommer fra, og dermed representerer en populasjon som er endret gjennom naturlig seleksjon mens de var på rømmen.
Den lille andelen av rømlingene som for det første overlever til gytemoden laks, og for det andre finner veien opp i elver, er altså genetisk ulik laksen som rømmer. Det betyr at rømlingene utsettes for naturlig seleksjon mens de er på rømmen, der individene som er dårligst tilpasset et naturlig liv sjaltes ut. Det er individene som genetisk sett ligner mest på villaks som greier å gjennomføre en livssyklus som ligner på villaksens. Laks som tilhører avlspopulasjonene yter stadig bedre i oppdrettsanleggene, men blir samtidig stadig mer uegnet til å greie seg i naturen. Derfor dør de fleste rømlinger ganske raskt, sannsynligvis fordi de blir spist av predatorer. Bare de aller færreste finner veien til en elv.
Avl mot introgresjon
Ved hjelp av genombasert presisjonsavl vil vi kunne redusere oppvandringsevnen til rømt oppdrettslaks ytterligere. Framavling av en oppdrettslaks som ikke lengre vandrer opp i ferskvann om den skulle slippe fri i sjøen vil være en elegant løsning på problemet med genetisk introgresjon.
Prosjektet det refereres til har tittelen Redusert ferskvannsoppgang hos oppdrettslaks? 1 Rapporten har professor Stig W. Omholt som førsteforfatter, og ble mottatt med øredøvende taushet da den ble publisert i fjor høst. Det virker som om hverken oppdrettsnæringen, journalister eller folk flest har forstått rekkevidden av det som presenteres i rapporten.
Konsekvensen er at såkalt genetisk introgresjon i praksis har opphørt, eller snart vil gjøre det. Det betyr at avl resulterer i reproduktiv isolasjon mellom oppdrettslaks og villaks. Naturlig seleksjon vil etter hvert eliminere uønskede genvarianter fra laksestammene.
Er 0-visjonen for genetisk påvirkning av villaks allerede nådd?
Det kan tenkes at vi allerede har løst problemet. Ting tyder på at dette er tilfellet, fordi det ser ut til at det kom et knekkpunkt i 2014 i den nedadgående kurven for antall rømlinger som fiskes i elvene. Tabellen nedenfor viser tallene som er publisert av det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, som ble startet opp dette året.
Ifølge det Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har rømt oppdrettslaks vært den største trusselen mot villaks. Vil VRL snart sende Faren-Over-signalet? Hvis de ikke gjør det selv, bør oppdrettsnæringen nå kjenne sin besøkelsestid, og sørge for at de gode nyhetene når ut til folk.
1 Stig W. Omholt, Laila Berg, Kjetil Hindar, Geir H. Bolstad og Sigbjørn Lien 2019: Redusert ferskvannsoppgang hos oppdrettslaks? Faglig sluttrapport. FHF-prosjektnummer: 901340
