Skrevet av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Sommeren er over, men kommer ikke til å glemmes så raskt. Uker med tropevarme i nord, ekstrem nedbør og flom i sør.
Og dessverre er sommeren 2023 nok bare en forsmak på hva vi har i vente.
Det betyr at vi må gjøre to ting: forberede og sikre oss enda bedre som samfunn. Og sette inn enda større krefter i kampen mot klimaendringene.
Regjeringen har hatt grønn omstilling som første prioritet fra dag én, og vi har vist at vi kan gire opp, og satse enda sterkere.
Elektrifisering av Melkøya er det største enkelt-klimatiltaket som noen norsk regjering noen gang har besluttet. Jeg mener det handler om virkelig ledelse: om å holde fokus på det aller viktigste, tåle motbør og arbeide politisk med utfordringene som følger av alle store veivalg. Og det handler om å bygge infrastruktur for å utvikle Nord-Norge, og sikre at landsdelen er med fra starten av når de nye industriene skal utvikles.
Slik er det også i havbruket, og jeg er glad for at bransjen er så innstilt på å ta tak i utfordringene og bygge et havbruk for fremtiden. Det så vi under årets store Aqua Nor messe i Trondheim, som nettopp er avsluttet når jeg skriver dette. Tema på messen i år var hvordan vekst i havbruket kan bidra til det grønne skiftet.
Jeg mener det ikke er noen tvil: havbruksnæringa er helt sentral for det grønne skiftet.
Sirkulære fôrkilder
Og det handler ikke bare om klima – et grønt skifte i havbruket handler også om miljøpåvirkning og havets helse, og ikke minst om fiskens helse og velferd. Alt dette er tema jeg vet at både næringen selv og forskningsmiljøene er svært opptatt av.
Saken er at vi har utfordringer i havbruket på alle disse feltene. Det er vi alle klar over. Og det er bare dersom vi løser dem, at havbruksnæringa kan vokse så mye som vi ønsker.
Når det gjelder klimagassutslipp, er det særlig ett tema som peker seg ut: fôr. I dag er 90 prosent av fôret importert, og det er produksjon, fordeling og transport av fôr som står for 70 prosent av utslippene i havbruket i Norge.
Altså er det liten tvil om veien videre her: vi må finne og utvikle alternative, mer lokale, mer sirkulære fôrkilder. Og gjør vi det, kan havbruket også vise vei for andre typer bioproduksjon – med teknologi, løsninger og grønne verdikjeder.
Så viktig er det å utvikle alternative fôrkilder, at regjeringen har gjort noe som ingen har gjort før: vi har bestemt at bærekraftig fôr er et samfunnsoppdrag. Det betyr at vi skal kunne trekke på alle nødvendige ressurser, og jobbe på tvers av departementer for å finne alternative fôrkilder og redusere importavhengigheten.
Vårt beste verktøy
Når det gjelder lus og annen miljøpåvirkning, er trafikklyssystemet vårt beste verktøy og en av bærebjelkene i forvaltninga av næringa. Enkelt sagt er systemet lagt opp slik at det er naturen som bestemmer. Der miljøet tåler større produksjon, tas den opp, der de negative påvirkningene er for store, tas den ned. Per i dag snakker vi først og fremst om lakselus.
Men helt siden systemet ble opprettet har det vært hensikten å utvide det.
Nå har Stortinget anmodet om at det skal utredes og vurderes nye indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet, og regjeringa deler dette synet. Jeg mener at flere indikatorer er nødvendig for å få til de endringene som vil legge grunnlaget for fremtidig vekst.
Men når det er sagt, så er dette med nye indikatorer komplisert. Faktagrunnlaget er fortsatt usikkert, og det kreves faglige utredninger. Vi må ta oss tid til det, for grunnen til at systemet har vært en suksess, ja betingelsen for at det skal kunne være vårt fremste verktøy, er at det også er forutsigbart. Næringa må vite hva den skal måles på.
Regjeringa setter nå i gang med utredningene av nye indikatorer samtidig som vi ser fram mot Havbruksutvalgets rapport som vil bli levert ved utgangen av september. Dette er et arbeid som er krevende og vil ta tid.
Det bekymrer meg
Vi har fått en rapport fra Riksrevisjonen som peker på vedvarende utfordringer med sykdom og dårlig fiskevelferd og høy dødelighet. Det bekymrer meg, for det er helt grunnleggende at norsk oppdrettsfisk skal beskyttes og ha det så bra som mulig.
Selv om ansvaret for fiskens helse og velferd ligger hos oppdretter, må vi politikere og embetsverket innse at myndighetene ikke har gjort nok for at næringa skal ta tilstrekkelige grep. Det gjør vi nå, vi følger opp anbefalingene i rapporten og Mattilsynet er ferd med å legge om tilsynsstrategien fra lokalitesbaserte tilsyn til selskapsrevisjoner.
På det overordnede planet jobber vi med en stortingsmelding om dyrevelferd. Laks er det mest tallrike husdyret vi har i Norge, og derfor var det innspillsmøtet vi nettopp hadde med næringa viktig. Det handlet om konkrete forbedringer i forvalting og regelverk, men også om hva næringa selv kan stille opp med. For vi klarer bare dette sammen.
Og vi må ta grep: velferd er viktig for å ivareta fisken som husdyr, velferd gir mer lønnsom produksjon, velferd blir stadig viktigere for forbrukerne, og god velferd sørger for at alle ressursene som er lagt inn faktisk går til matproduksjon og ikke går tapt på veien til middagsbordet. Dyrevelferd er en del av det grønne skiftet der alt henger sammen med alt, der alle elementer må benyttes bærekraftig.
Skal vi vokse, må vi ta utfordringene på alvor og se på dem som muligheter. Innovasjon fødes som kjent av nødvendighet, og mye av svaret her handler om teknologi.
Merdene langs kysten er kommet for å bli, men vi må gjøre det vi allerede gjør bedre, og nye tekniske løsninger og bedre samarbeid om produksjonen vil være en del av løsningen på både luse-, sykdoms- og velferdsutfordringene. Så skal vi også gjøre nye ting, og utvide havbruket.
Et fantastisk eventyr
Oppdrett av laks i norske fjorder har vært et fantastisk eventyr – og den fortellingen fortsetter – men nå løfter vi blikket mot et enda større og mer mangfoldig havbruk.
Vi skal ut på det åpne havet, og der er forholdene så annerledes at jeg nesten vil kalle havbruk til havs en ny industri. Men vi har den spesialkompetansen som trengs her i landet, vi har en næring som ser mulighetene sammen med fantastiske teknologibedrifter, og fra myndighetens side har vi nådd to viktige milepæler med endret laksetildelingsforskrift og konsekvensvurdering av tre konkrete områder.
Morgendagens havbruk vil se annerledes ut, med nye metoder og ny teknologi, samtidig som vi skal drive på nye steder. Slik skal vi produsere enda mer sunn mat til en voksende verdensbefolkning.
Jeg mener en nøkkel til langsiktig vekst er at vi også ser potensialet i nye arter og nye produkter, og regjeringen har åpnet for nye arter som tang og tare skal få mer hjelp til forskning og markedsføring. Dette er også en del av det grønne skiftet: å bruke mer av de marine ressursene bedre, oppnå større sirkularitet, tenke og skape grønne verdikjeder. Gjør vi det, kan vi produsere mer bærekraftig og klimavennlig mat, på en enda bedre måte enn vi gjør i dag.
Det vil bli krevende, men sammen skal vi lykkes.
